- Vi ser veldig store forskjeller på Stavanger-området i sør, og situasjonen nord i fylket. Haugesund og Karmøy ligger betydelig høyere på uførestatistikken.
Fylkesdirektør i NAV Rogaland, Truls Nordahl, har fått en skikkelig nøtt på bordet. Uførestatistikken i fylket viser at det er nær dobbelt så høy uføreandel i Karmøy kommune enn i Stavanger-nære Sola kommune.
Rogaland har lav uføreandel i forhold til landssnittet, med 7,3 prosent mot landssnittet på 9,5 prosent. Men Haugesund og Karmøy ligger betydelig høyere, med uføreandeler på henholdsvis 9,4 og 9,9 prosent. Til sammenligning har Stavanger en andel på 6,1 prosent mens Sola har 5,3 prosent.
- Det synes vi er en litt stor forskjell, sier Nordahl til DN.no.
Det var Stavanger Aftenblad som først omtalte saken.
Vil ikke ut med pekefingeren
Nå setter Nav i Rogaland inn store ressurser for å prøve å finne ut hvorfor det er blitt slik.
- Vi jobber mye med å være i dialog med leger, og vi skal også i dialog med skoler, helsetjenester og psykiatri. Hittil har vi hatt møter med legene i Haugesund om det er forskjeller i legepraksisen. Og det er det, sier Nordahl.
Han har blant annet funnet ut at det er lengre sykmeldingstid i Haugesund, på 55 dager, enn snittet for fylket som er på 44 dager. Han har også oppdaget at andelen som fortsatt er sykmeldt, utover 26 uker, er høyere i Haugesund.
- Det er ikke for å være ute med pekefingeren, for det har vi ikke noe grunnlag for, men vi vil i gang med en dialog om hvorfor bildet ser slik ut og om dette kan være en bit av en større forkl#229.
Relativt mye dårligere arbeidsmarked
- Hva er din teori?
- Den mest åpenbare forkl#229en er at arbeidsmarkedet er relativt mye dårligere, sier han.
- Brukes uføretrygding som et arbeidsmarkedstiltak i enkelte kommuner?
- Nei, men i et veldig godt arbeidsmarked vil det være mye større variasjon i mulighetene som tilbys, og er man syk har man da større jobbmuligheter tilpasset sin situasjon. Den situasjonen blir mer krevende når det er et dårligere arbeidsmarked, med mange virksomheter som har ganske like arbeidsoppgaver. Så jeg tror ikke dette handler om distriktspolitikk, men at det er en naturlig konsekvens av arbeidsmarkedet.
- Burde ikke da enkelte av de som er 100 prosent uføre heller klassifiseres som delvis uføre og delvis arbeidsledige?
- Jo, sånn at vi ser på dette handler om å prøve å utnytte den restarbeidsevnen som ligger der.
Setter alt inn på å løse gåten
Han håper nå at han vil greie å løse gåten, og få gjort noe med tallene:
- Jeg synes dette er ufattelig spennende, og hvis vi greier å finne noen av nøklene til dette vil det ha enormt stor betydning, særlig for ungdom. Veldig mange unge som kommer inn på uføretrygd får et relativt dårlig liv. Selv om mange kanskje kan ønske seg inn der, er det ingen god situasjon. Det er ufattelig viktig å gripe fatt i det, sier han.
Staten bruker i 2013 61 milliarder kroner på å lønne de rundt 312.700 nordmennene som er uføre.
- Kan dere finne nøkkelen til hele uføreproblematikken i Norge?
- Det tør jeg ikke påta meg, men jeg tør å si at vi skal jobbe intenst med dette, og få flere og flere til å se det samme bildet slik at vi kan komme i en fornuftig dialog.
Les også: Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber
<b>- Det er hårreisende</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.