Arbeidsminister Hanne Bjustrøm har en kort pause i feiringen av Hovedavtalen som er 75 år. Hun har akkurat vært i debatt med LO-leder Roar Flaathen, NHO-president John G. Bernander og Høyre-leder Erna Solberg.

Noen dagere tidligere har hun i statsbudsjettet varslet en gjennomgang av uførepensjonsordningen, der hovedmålet er at det skal lønne seg å arbeide fremfor å motta uføretrygd.

Les også: - Nå må det lønne seg å arbeide

Men at hun varsler innstramming overfor de 350.000 nordmennene på uføretrygd, vil hun ikke være helt med på.

- Går dere hardere til verks nå?

- Altså, om det er en strengere linje... Jeg opptatt av at folk som er medisinsk uføre skal hvile på sin uførhet, sier hun, og legger til:

- Men vi skal gå gjennom alle de tingene som tilsynelatende kan virke som at man kommer gunstigere ut om man er på trygd, enn om man er i arbeid.

Ingen eksplosiv vekst
Ved utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavkl#229spenger, en uføreytelse eller AFP, ifølge nasjonalbudsjettet for 2011.

Det vil si at det er 520.000 mennesker i denne gruppen, en økning på 20.000 personer på ett år. 350.000 av dem er uføretrygdet.

Det er budsjettert med tilsammen 130 milliarder kroner til inntektssikring ved sykdom, arbeidsavkl#229 og uførhet i statsbudsjettet for 2011. Det er en økning fra 125 milliarder i 2010 og 118 milliarder kroner i 2009.

Bjurstrøm understreker imidlertid at det ikke har vært en eksplosiv vekst i antall uføre i Norge, og at tallet har ligget stabilt siden 2005 dersom man justerer for de store kullene som har kommet til.

- I tillegg har vi mange kvinner og eldre i arbeid, folk som er parkert utenfor yrkeslivet i andre land. Det gjør at vi har mange som har opparbeidet seg rettigheter og som er på uførepensjon fordi de er for dårlige til å arbeide, sier hun.

- Det bekymrer meg
Men det er likevel spesielt én ting som uroer arbeidsministeren. Uføreandelen i de yngste aldersgruppene er kraftig på vei opp.

For selv om andelen unge uføre er beskjeden, rundt to prosent, er denne utviklingen bekymringsfull, skriver regjeringen i statsbudsjettet for 2011 som ble lagt frem tirsdag.

Det kan i tillegg gjøre det tøffere å imøtekomme de enorme pensjonsforpliktelsene fremover.

- Uførhet blant unge mennesker bekymrer meg, sier Bjurstrøm.

Hun ønsker å ha særlig oppmerksomhet rettet mot denne gruppen fremover.

- Det må ihvertfall være sånn at det ikke er enklere å bli uførepensjonert enn å komme inn i et godt tilbud. Vi må jobbe systematisk i forhold til den gruppen for å få dem inn, sier hun.

Ingen karrierevei
- Kan det være en holdningsendring blant unge, der trygd oppfattes som en enklere vei enn arbeid?

- I den grad det oppfattes som en karrierevei å komme seg inn på uførepensjon, har vi kommet feil ut. Jeg mener at de aller fleste vet at det å være uføretrygdet ikke er en morsom situasjon å være i. Man er utenfor samfunnet. Vi må passe på at unge mennesker ikke parkeres på uførepensjon før alt annet er forsøkt, sier hun.

- Dette er velferdssamfunnets dårlig side, legger hun til.

Hun vil i den nye uførereformen spesielt rette seg mot de 70.000 funksjonshemmede i Norge som ønsker å komme seg tilbake i jobb.

- Vi har for lett parkert for mange på uførepensjon, særlig kanskje på full uførepensjon der de kunne ha jobbet noe, fordi vi ikke har vært gode nok til å bygge opp rundt dem slik at de kan komme tilbake i arbeid. Det skal alle vi i regjeringen ta ansvar for, for her har vi generelt vært for dårlige, sier hun.

- Hva er målsettningen for den nye ordningen, hvor mange mennesker kan du hente inn igjen?

- Jeg tror ikke at jeg vil si hvor mange, men når det gjelder denne sysselsettingsstrategien, har jeg bestemt at jeg skal rette meg mot unge funksjonshemmede. Jeg tror vi må være veldig konkrete, og ikke legge ting for bredt opp.

Vis alle stillinger


Les også: Bygdedyret i Åmli jaget ut sjefen

<b>- Det er på tide å gjøre noe</b>

<b>- Man får bare ikke finansiert det </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.