- Et av problemene med en stor og lite fleksibel stat, er at det er vanskelig å krympe den, sier Harvard-professor Kenneth Rogoff.
Han er i Norge i anledning NHO-konferansen som starter onsdag. Temaet er velferdsfellen, der NHO har identifisert tre bølger som er i ferd med å slå inn over Norge, eldrebølgen, migrasjonsbølgen og trygdebølgen.
- Vi er bekymret, sier NHO-topp John G. Bernander.
Rogoff, som er en av verdens fremste økonomieksperter, mener et Hellas er et godt eksempel på hva som kan skje når staten blir for stor.
- Da de skulle kutte ned på staten var det massive opptøyer i gatene. Det er greit med en overdrevet stor stat når man har råd til det, men når krisen rammer er det veldig vanskelig å snu seg rundt
Kan plutselig rykke nærmere
NHO frykter at krisen kan ramme Norge om 20 år, når veksten i offentlige utgifter ikke lenger vil veies opp av veksten i offentlige inntekter. Rogoff frykter at krisen kan ramme enda tidligere, dersom for eksempel oljeprisen faller markert.
- Hva gjør man hvis energiprisene faller? Det er ikke lett å gøre noe med det. Det som kan nå kan se ut til å være 20 år unna, kan plutselig være ti år unna. Det er veldig bra at dere advarer mot det, sier Rogoff, og viser til NHOs bekymring.
Han er imidlertid snar med å understreke at livskvaliteten i både Norge og i de øvrige skandinaviske landene er god.
- Livskvaliteten og lykkenivået er veldig høyt i de nordiske landene. Så alle har noe å lære av dere. Og Norge hadde en ille krise i 1987, så det er ikke helt bekymringsfritt heller, sier han.
Det store temaet
Rogoff tror at de massive gjeldsproblemene i de vestlige landene ikke kommer til å være løst over natten.
- Jeg tror at gjeld er det store temaet for de neste 10 årene i de rike landene. Politikerne håper at veksten vil være rask, og at man ikke trenger å tenke på det. Jeg håper det, men det har ikke alltid vært tilfelle tidligere. Men det kan jo være annerledes denne gangen, sier Rogoff, med referanse til boken sin "This time is Different: Eight Centuries of Financial Folly".
Professoren lar seg fascinere av at man gang på gang tror at ting er annerledes denne gangen, på tross av at det meste av empiri tilsier at utfallet vil bli det samme.
- Det overrasker meg hvor likt det er det som skjer etter krisene, når opptakten til krisene har vært så ulik. De historiske omstendighetene er annerledes, de politiske omstendigheten er annerledes, men likevel er det som skjer etterpå likt, sier han, og legger til:
- Det sier noe om menneskets natur. Det er noe som går på tvers av de politiske og det historiske. Det viser hvor like vi er, og det er noe jeg ikke tror kommer til å forsvinne.
Les også: Tre bølger som truer Norge
<b>Mer lønnsomt med trygd enn jobb</b>
- En kultur av velferdsavhengighet
681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning
Landets 100 rikeste betaler for Trondheims uføre
<b>- Lider av &quot;norsk syke&quot;</b>
- Den norske syken er verst
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.