Det negative fokuset på den norske velferdsstaten og den norske sykelønnsordningen bør ikke stå uimotsagt, mener professor Steinar Westin.
Han mener at debatten preges av rufsete definisjoner av hva man egentlig snakker om.
- Det hele ligner en katastrofebeskrivelse, sier han til DN.no.
Tirsdag var han tilstede på Arbeidsdepartementets seminar om det norske sykefraværet, der han i et engasjert innlegg talte varmt for den norske modellen.
Preges ikke av katastrofe
Han peker på at tapte dagsverk på grunn egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere mellom 16 og 69 år har ligget stabilt de seneste ti årene.
- Dette er hverken "eksplosivt" eller "til himmels", som det tegnes et bilde av i media. Bildet preges først og fremst av stabilitet. Noe av dette preges ikke av den katastrofebeskrivelsen vi har sett i mediene, sier han.
Det er overgangen til uførepensjon som er det største problemet, mener Westin.
Reddere system
- Er det for lett å bli ufør i Norge?
- Nei, det er vanskelig. Jeg har hatt pasienter som tidligere hadde vært opplagte uførekandidater, som har fått avslag. Systemet er reddere og det er et langt og smertefullt løp, sier han.
Han forklarer at man må være sykmeldt i minst 52 uker uansett om man er en opplagt kandidat som er rammet av hjerneslag, eller om man har en mer diffus diagnose.
Mangler god statistikk
I de fleste andre land går de langtidssykmeldte ut av statistikken mye tidligere, gjerne etter maksimalt et halvt år. Det gjør at langtidsfraværet i Norge ser mer ille ut enn det er, mener Westin.
Han ønsker derfor mer detaljert statistikk, om hvor lenge man har vært sykmeldt, der man kan kategorisere ulike tidsintervall.
- Det som plager meg litt, er at det ofte er mange på lange tidslinjer, bedre tilgang på data som viser lange tidstrender vil være nyttig, sier han.
Livslange uførekarrierer
Så er oppfatningen om at Norge har et problem med høyt sykefravær bare medie- og politikerskapt?
- Ja, og nei, mener Westin. For det er én ting som bekymrer han, nemlig at det er den yngste aldersgruppen som stiger på uførestatistikken.
- Her har vi unge som går livslange uførekarrierer i møte. Dette er folk som ikke blir sosialisert inn i norsk arbeidsliv. Mange dropper ut av videregående skole og greier ikke å fylle en ordenlig jobb, sier han.
- Det er kanskje det politikerne bør se på, legger han til.
Dypt frustrerte over å få skylden
- Hvilken rolle har legene for å hindre at antall uføre øker?
- Legene blir slengt over stokk og sten. De er dypt frustrerte over å få skylden. Det å være en kyndig sosialmedisinsk rådgiver er noe av det flotteste man kan gjøre, og nå er sosialmedisinfeltet helt dødt.
Han har nå en smørbrødliste over råd til politikerne.
Is i magen
Tiltak som fremmer integrasjon, rammevilkår som ikke fremmer ekskludering, og treffe tiltak som styrker Navs medisinske kompetanse er blant forslagene
- Nav styrer nå avgårde fullstendig uten medisinsk kompetanse. Det er synd. Vi må mobilisere almennlegene, sier han.
Og sist men ikke minst:
- Ha is i magen, fraværet vil synke igjen, sier han.
Les også:
- Da hadde vi vært 400.000 færre i arbeid
<b>&laquo;Same shit, new wrapping&raquo;</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.