DN.no skrev torsdag at BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen mener at norske politikere og velgere vet for lite om hva de får igjen for skattepengene.

- Jeg tror man vet hva man får, men jeg tror ikke man alltid vet om det brukes for mye penger eller om man kunne klart seg med en mindre sum, sier tidligere finansminister Per-Kristian Foss fra Høyre.

Som eksempel trekker Foss frem at man vet at man får mer helse ved å få 1000 nye legestillinger, men man vet ikke om man kunne klart seg med 500 stillinger. Årsaken er at vi rett og slett har nok penger til å gjøre det slik.

- Vi har råd til å slenge på litt ekstra, sier Foss til DN.no.

Foss var finansminister i Bondeviks andre regjering i årene 2001–2005, og har vært stortingsrepresentant siden 1981.

Kan aldri vite om pengene blir utnyttet best mulig
Om under to uker legges statsbudsjettet for 2013 frem. Det vil trolig inneholde en utgiftsside som, tradisjonen tro, har økt siden året før. De siste fem årene har de offentlige utgiftene økt med nær 300 milliarder, 40 prosent.

- Blir skattepengene våre utnyttet på beste måte i dag?

- Det kan man aldri svare ja på. Det er et kontinuerlig problem å utnytte pengene på riktig måte, sier Foss.

Han mener dette er en utfordring for enhver regjering, men særlig i tider med sterk økonomi.

- Det er lettere å bli bortskjemt i gode tider, sier den tidligere finansministeren.

Les finansminister Sigbjørn Johnsens tilsvar her: Sigbjørn Johnsen:- Helt feil



Utrolig hva man kan få til
I gode tider er det også en større utfordring å motivere til mer effektiv pengebruk.

- Det å prøve å få mer ut av pengene før man ber om mer, det er en finansministers faste regle. Men det er vanskeligere å få til i gode perioder, sier Foss.

- Min erf#229 som finansminister er at det er utrolig hva man får til med eksisterende midler, dersom man bare vil, sier Foss.

Stor reformiver
DN.no skrev torsdag at BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen mener at norske politikere kjører igang med store reformer uten å ha undersøkt effektene på forhånd. Det er Foss enig i.

- Det er en tendens til litt for stor reformiver uten at man har testet ut reformene i mindre skala først, sier Foss. Han mener at dette skjer, uavhengig av av hvilken regjering som sitter med ansvaret.

Foss mener man med hell i flere tilfeller kunne gjort som med fastlegereformen, en reform som ble innført i noen kommuner før den ble kjørt ut over hele landet.

- Poenget er at man kanskje bør gå litt forsiktigere frem med politiske reformer. Å lytte til de som har skoene på kan være politisk frustrerende, men ganske fornuftig, sier Foss til DN.no.

Kan bli kritisert for å være treg
Professor i helseøkonomi Jan Abel Olsen ved Universitetet i Tromsø mener helsesektoren er et yndet mål for reformkåte politikere.

- Konsekvensene av politikerstyrte reformer er at det ikke er tid til å prøve ut ideene i en reform før den innføres. Politikerne vil gjennomføre reformen raskt for å vise handlekraft, sier Olsen.

Les: Overmannes av reformkåte politikere

Foss peker på at politikere konstant løper faren for å bli kritisert for at ting tar for lang tid.

- Det er et veldig press på politikere for å stå på for reformer. Det er lite gehør i opinionen for å si at ting tar tid, sier Foss.

Han mener at det likevel er viktig å holde fast ved å lytte til folk i virksomhetene.

Les flere saker i serien "Det store pengesluket": - Vi aner ikke hva vi bruker pengene på

Overmannes av reformkåte politikere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.