- Ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syk. Heldigvis har vi det slik i Norge at folk er sikret inntekter selv om de er syke, sa statsminister Jens Stoltenberg på årets NHO-konferanse.
- Uføre blir ikke friskere av at vi tar fra dem ytelsene deres, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på den samme konferansen.
Rundt en femtedel av nordmenn i arbeidsfør alder er på en eller annen form for trygd. Størsteparten er på helserelaterte ytelser.
Professor Arnstein Mykletun, som ledet ekspertgruppen som ble nedsatt av regjeringen i november 2009 for å foreslå administrative tiltak for redusert sykefravær, mener politikerne i for stor grad uttaler seg som om det er et markert skille mellom det å være frisk og syk.
Han mener at slike uttalelser fra statsministeren og arbeidsministeren er typiske eksempler som bidrar til å bygge opp om myten om at et skarpt skille eksisterer.
De fleste er ikke syke eller friske
- Alle kan være enige at uttalelsene høres rimelige ut, men realiteten er at de fleste verken føler seg 100 prosent friske eller 100 prosent syke. Det vanligste er en mellomting, og det gjelder både sykmeldte, uføretrygdede og ikke minst de som er i jobb, sier han til DN.no, og fortsetter:
- Vi må huske på at flertallet av de som er i jobb har smerter og symptomer som tilfredsstiller diagnosekriterier. Hvor syke vi er varierer fra lite til mye, men få har ingen symptomer eller plager. Litt karikert kan man si at det knapt finnes friske mennesker, bare dårlig utredede pasienter.
Derfor blir spørsmålet om sykmelding oftest en avveining i en helsemessig gråsone. Han trekker frem et oppsiktsvekkende eksempel om noe så konkret som et benbrudd.
- Hvorvidt man skal være sykmeldt blir en avveining som gjøres av lege, men også pasienten selv. En norsk studie har vist at hvor lenge man er sykmeldt for et benbrudd har økt siden 1990-tallet. Det betyr at selv ved noe så konkret som benbrudd blir spørsmålet om sykmelding, samt eventuel gradering og varighet av denne, en vurderingssak og et spørsmål om hvor grensen skal gå i en gråsone, sier professoren.
Bør alltid være gradert
Han peker på at Norge er det eneste landet i verden der man får 100 prosent lønn ved sykefravær, samtidig som at vi har en forholdsvis høy kompensasjonsgrad ved uføretrygd. Mykletun viser til en OECD rapport som påpekte at kompensasjonsgraden er en medvirkende årsak til at nivået av uføretrygd og sykmelding er høyt i Norge.
Professoren viser til at økonomisk forskning fra andre land viser at når trygdeytelser reduseres faller forbruket av disse ytelsene.
- I Norge ønsker man av velferdspolitiske grunner ikke å redusere ytelsene ved sykefravær, men man har fortsatt et godt alternativ. Fordi sykdom og arbeidsevne er en gråsone, ikke sort og hvitt, bør sykmelding som hovedregel være gradert.
Han mener at andelen uføretrygdede i Norge er så stor at det statistisk sett må være en betydelig restarbeidsevne i den gruppen.
- Man bør unngå 100 prosent ytelser så lenge det er restarbeidsevne, og det er det nesten alltid. I tillegg er dette som hoverdregel helsefremmende, sier professoren.
Handler ikke om dårlig helse
Ekspertgruppen Mykletun ledet som skulle gi råd om hvordan sykmeldingsnivået i Norge kunne reduseres foreslo økt bruk av gradert sykmelding.
Gradering av lange sykmeldinger kan føre til at man holder kontakten med arbeidsmarkedet, og det er større sjanse for at man senere kommer fullt tilbake i jobb. Graderingslogikken er like gyldig for uføretrygd som for sykefravær, mener professoren.
- Potensialet er kjempestort. Norge har kanskje det høyeste forbruket av helserelaterte trygdeytelser i den vestlige verden, og vi kan redusere dette om vi slutter å omtale sykmelding som sort/hvitt, sier han, og legger til:
- Norge har høyt forbruk av sykmelding og uføretrygd, men lav arbeidsledighet. Dette tyder på medikalisering av årsaker til sykmelding som ikke i utgangspunktet ikke handlet om dårlig helse.
Får syketrygd når man er frisk
Han peker på at hvorvidt man mottar arbeidsledighetstrygd eller sykepenger vil kunne påvirke hvor man legger fokuset, fokuserer på, altså mangelen på jobb eller helseproblemer.
- Dette er trolig en villet politikk siden for eksempel sykmelding er en mer sjenerøs ytelse enn arbeidsledighetstrygd. I tillegg ytes langvarige trygdeytelser bare for helseproblemer. Systemet stimulerer da til medikalisering i de tilfellene hvor årsaken til at man ikke klarer å være i jobb over en lang periode ikke primært er et helseproblem.
Mykletun mener at man i mindre grad må se på sykmeldings- og uføretrygdingsordningene som hellige kuer.
- Holdningen er som Statsministeren sier, at de syke ikke skal ha dårlig samvittighet. Dette bildet nyanseres når vi tar inn over oss at helseproblemer og arbeidsevne er en gråsone mellom 100 prosent frisk og 100 prosent syk, sier han. Velferdsordningene våre er i stor grad tillitsbasert, og da er det farlig å parmittere folks samvittighet i vurderingen av om en skal være sykmeldt.
Mange i jobb ville kvalifisert
Han mener at det at uføretrygd gjerne blir representert av noen fra handicapforbundet i offentlige debatter bidrar til svart/hvitt-skillet.
- Vi må jo ikke skape en forestilling om at disse er representative for uføretrygdede. Bare en liten andel av de uføretrygdede vil finne det naturlig å søke medlemskap i slike forbund. De aller fleste uføretrygdede lider av de samme plagene som alle vi andre også har, nemlig muskel og skjelett og lettere psykiske lidelser, men som gruppe har de mer av disse typene plager. Samtidig må vi huske at mange som er i jobb har diagnoser og plager som ville kvalifisere for uføretrygd, sier han.
Han mener at hans mentale helsetilstand er helt avhengig av å jobbe og å ha en arbeidsplass å gå til.
- Det å komme meg fortest mulig tilbake i jobb var helt avgjørende. Jeg mistet identiteten og stoltheten min, fordi selvfølelsen min er veldig knyttet til hva jeg driver med og hvem jeg jobber for. For meg er det å være på jobb superviktig, sier han i et intervju med DN.no.
Les hele intervjuet her: - Ville vært døden for meg å sitte hjemme
Les også:
- Helt perverse insentiver
- Den norske syken er verst
Norge som skrekkeksempel
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.