Det er ingen tvil om hvilken problemstilling som nå står øverst på den politiske agendaen. Debatten om sykelønnsordningen går heftig i norske medier.
Norge er verdensledende når det kommer til syke og uføre, der nesten en fjerdedel av nordmenn i arbeidsfør alder til enhver tid står utenfor arbeidslivet og mottar en eller anne form for trygd eller ytelse.
DN.no satte i høst søkelyset på denne problemstillingen i en rekke artikler, der det blant annet kom frem at organisasjonen OECD rister på hodet av den norske velferdsmodellen.
Også Nav-sjef Tor Saglie innrømmet at mange av personene på uføretrygd nok kunne vært i arbeid , mens daværende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sa at han delte uroen for den voksende trygderegningen.
Den svulmende trygdeposten har tvunget frem debatten om sykelønnsinstituttet, der Norge er blant få land i verden som betaler ut full lønn fra første sykedag. Forslag om å innføre karensdager, slik de har i Sverige, har foreløpig ikke vunnet frem hos regjeringen.
- Noe av det flotteste ved det norske velferdssamfunnet er ordningen med full lønn under sykdom, fremholdt statsminister Jens Stoltenberg i november.
Problem for den som blir syk
Han innrømmer samtidig at Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land, men at det først og fremst er et problem for den enkelte.
- Sykefravær er først og fremst et problem for den som blir syk og må være borte fra jobben, men det er også et problem for den enkelte arbeidsplass som mister kompetanse og for fellesskapet som mister inntekter og påføres nye utgifter.
Men er det slik at det finnes mennesker i Norge som bevisst utnytter systemet, som ikke er syke i det hele tatt? Det er det få politikere som har ønsket å uttale seg om.
Hverken Jens Stoltenberg på den ene siden, eller Høyre-leder Erna Solberg på den andre siden, har ønsket å si noe konkret om temaet.
Oppgitte mennesker
- Er det åpenbart at det finnes mennesker som utnytter systemet?
- Jeg tror det finnes mennesker som er så oppgitt i livet sitt at de ser på uføretrygd som en løsning på sine problemer. Men det er en lang vei å gå. De fleste går fem til seks år i dette systemet før de blir uføre, sier Erna Solberg til DN.no, i forbindelse med et nyttårsintervju med partilederen.
- Så det er ingen som bevisst utnytter det?
- Vi kan være veldig tøffe og briske oss i den debatten og si "slik skal vi ikke ha det", men du skal treffe et par av dem, og møte endel mennesker med psyksiske problemer. Det kan ligge mye bak, sier hun.
Les hele intervjuet med Erna Solberg på DN.no 3. januar!
Mange kjenner noen
En undersøkelse Respons har gjort for DN.no viser imidlertid at det finnes mange der ute som bruker trygde- eller sykelønnsordningen på feil grunnlag.
Hele 35 prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet om de kjenner noen som benytter seg av trygde- eller sykelønnsordningen på uriktig grunnlag, tilsvarende mer enn en tredjedel av befolkningen.
Den positive responsen er jevnt fordelt blant menn og kvinner - og i de ulike aldersgruppene. Den største ja-gruppen befinner seg imidlertid i fylkene Hedmark og Oppland.
Støtter Hagen
Undersøkelsen støtter opp om uttalelsene fra investor Stein Erik Hagen, som sa på TV2 forrige uke at utviklingen i sykefraværet delvis kan forklares med folks holdninger.
- Når friske mennesker sykemelder seg fordi de egentlig ikke har lyst til å gå på jobb, så er det ganske egoistisk og det blir andre, altså resten av befolkningen, som skal betale det. Det er nokså usolidarisk. Det kan være at det har vokst litt for mye, sier Hagen til TV2.
Hagen sier til DN.no at han synes at undersøkelsen er interessant, men at han ikke ønsker å kommentere den direkte. Han fremholder at folk må ta ansvar for sin egen helse, og at noe må gjøres med det norske trygdesystemet.
- Det må lønne seg for folk å jobbe, sier han til DN.no.
Les også: - Egoistisk og nokså usolidarisk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.