I boligmeldingen som regjeringen la frem idag ble det pekt på en rekke satsingområder:
- tryggere boforhold for leietakere
- startlånsordningen skal gjøres til et bedre og tydelegere virkemiddel
- boligplanleggingen skal bli bedre og for å få fart på boligbyggingen skal saksbehandlingen bli raskere
- en ny nasjonal startegi for boligsosialt arbeid ble også varslet
- Klarer ikke se noen konkrete tiltak
- Likevel er det grunn til å spørre om hva som egentlig kommer av nye tiltak som vil påvirke forhold knyttet til det samlede tilbud av, og den samlede etterspørsel etter boliger. Jeg klarer ikke se noen konkrete tiltak, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra-gruppen.
Han savner også diskusjon av boligmangfoldet, boligpriser og nye logistikkløsninger.
På etterspørselssiden savner han svar på disse spørsmålene:
- Blir det endringer i innvandringspolitikken?
- Kommer det nye boligskatter /subsidier?
På tilbudssiden savner han svar på disse spørsmålene:
- Blir det endringer i byggeforskrifter?
- Blir det endringer i bustadoppføringsloven?
- Vil det offentlige bygge mer selv?
- Køene blir lengre
- På ingen av disse områder kan jeg se at det er tiltak som monner, sier Andreassen, som også savner mer på logistikk.
- Uten store endringer i samferdselspolitikken på Østlandet, vil køene bare bli lengre og presset i de store byene øke, sier Andreassen.
Frykter kostnadene
Sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret mener det er posotivt at meldingen fokuserer på økt boligbygging.
- Sentralmyndighetene har endelig skjønt at boligpolitikken må være nasjonal, ikke bare kommunal og regional. Det var sannelig på tide, sier Senneset, og viser til boligmeldingens lovnader om enklere prosess med hensyn til kommunenes arealplaner, enklere og bedre byggesaksbehandling, at kommunene må regulere flere boligtomter, og at fylker og kommuner skal samarbeide om å skaffe tomter.
I tillegg merket Senneset seg at innsigelsesinstituttene skal vingeklippes – bare innsigelser hvis det er helt nødvendig skal fremmes og innsigelsene skal samordnes.
- Videre skal det bygges flere studentboliger slik at i hvert fall ikke studentene skal være med å drive opp det alminnelige boligprisnivået, sier Senneset.
Det Senneset derimot savner er noe konkret om kostnadene.
- Etter min mening burde de absolutt hatt med noe om dette vil bety økte utgifter for det offentlige – stat, kommune og fylker. Erf#229ene viser at straks tiltakene begynner å koste blir det langt verre å få gjennomført dem, sier Senneset.
- Har en skjevhet
- Vi forventet at meldingen ville signalisere kraftfulle grep for å bedre boligforsyningen, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening.
Han mener meldingen har en skjevhet ved at den har hovedvekt på boligsosiale virkemidler, og i liten grad tar opp virkemidler for å stimulere boligforsyningen.
- Viktige faktorer for bygging av nye boliger, som garantikrav, egenkapitalkrav for boligkjøper og innstramminger i boligfinansieringen, er ikke behandlet i meldingen, sier Jæger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.