Norge har aldri tidligere hatt en så sterk forverring av konkurranseevnen som i årene etter 2005, skriver sjeføkonom Steinar Juel i Nordea i en kronikk i Dagens Næringsliv torsdag.

Kostnadsnivået i norsk økonomi har de siste åtte årene steget vel 30 prosent mer enn hos våre handelspartnere.

Sjeføkonomen er ikke i tvil om årsaken. Og det handler ikke om statens bruk av oljepenger over statsbudsjettet og den mye omtalte handlingsregelen.

Juel skriver at opptattheten av handlingsregelen nesten har vært som «å spare på skillingen, men la daleren gå». Oljesektoren har nemlig grovt sett virket fire ganger så ekspansivt på norsk økonomi etter 2005 som det bruken av oljepenger over statsbudsjettet har gjort.

«Det er oljesektorens kraftige ekspansjon i skyggen av oljeprisboomen som har forverret norsk næringslivs kostnadsmessige konkurranseevne. En ekspansjon det ikke har vært noen vilje til å styre», skriver Juel i sin kronikk.

Konkurranseevneforverringen har ifølge sjeføkonomen gått under radaren for politikkreaksjoner.

«Dramatisk endret»
«Oljesektorens sterke ekspansjon de siste ti årene har endret norsk økonomi dramatisk. Stadig økende oljepriser gjorde det svært lønnsomt å investere for å få ut mer olje av eksisterende felt, bygge ut nye felt og ha et høyt tempo i letingen etter nye petroleumsforekomster. Oljesektorens etterspørsel etter utstyr og tjenester fra resten av norsk økonomi, det såkalte Fastlands-Norge, økte derfor svært sterk i disse årene», skriver han.

Dette har ifølge sjeføkonomen medført en sterk kostnadsvekst i oljesektoren, som nå er blitt et stort problem for resten av norsk næringsliv fordi den har smittet.

Steinar Juel skriver at det for balansen i norsk økonomi er positivt at det nye flertallet på Stortinget er enige om å avblåse konsekvensutredning av oljeleting utenfor Lofoten.

Stagnerende eller fallende priser på olje og gass som vi nå kan se starten på vil ifølge Juel ha store negative konsekvenser for norsk økonomi. Kostnadsnivået i Norge er nå så høyt at andre næringer ikke står klare til å overta for oljesektoren.

Sjeføkonomen ser bare én løsning, og det er at det relative kostnadsnivået i Norge må ned - også de relative lønningene.

«Lav eller ingen vekst i forbrukernes kjøpekraft vil ramme mange sektorer i Norge, inklusive eiendomsmarkedet. Boblen i Norge er ikke en eiendomsboble isolert sett, men en oljeboble som har drevet eiendomsprisene til rekordhøye nivåer», konkluderer Juel.

Les også: - Boomen i norsk økonomi er nå trolig over


IMF advarer mot norsk boligboble

- Det offentlige blir fattigere og fattigere, mens vi blir rikere og rikere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.