Norge er annerledeslandet i Europa, med høy vekst og lav arbeidsledighet.

Men i sin årstale torsdag kveld kommer sentralbanksjef Øystein Olsen med en kraftig advarsel til norske myndigheter. Sykdomstegnene i norsk økonomi er mange, selv om de er godt kamuflert:

- På overflaten ser det bra ut, sier Olsen i sin tale.

Foran hele Norges maktelite, både fra politikken og næringslivet, legger sentralbanksjefen lite imellom når han lister opp alt som er galt i norsk økonomi:

  • Høye priser på det vi produserer er det som holder landets inntekter oppe

- Siden 2005 har produsentprisene økt klart sterkere enn trenden, sier Olsen.

Han pekte på at det blant annet gjenspeiler at også næringslivet på fastlandet har nytt godt av en markert bedring i bytteforholdet med utlandet. Grunnen til det bedrede bytteforholdet er at det er høy etterspørsel etter varene Norge selger, som bidrar til å holde prisene oppe. Samtidig gir fremveksten av nye industriand oss billigere import.

- Bedringen i bytteforholdet overfor utlandet er uten sidestykke i nyere historie, mener Olsen.

  • Veksten i norsk økonomi ligger klart under tidligere trend

- Det kan se ut som at finans- og gjeldskrisen har fått varige virkninger også i Norge, sier Olsen.

  • Vi skaper ikke mer verdier målt per innbygger i dag enn vi gjorde for fem år siden

- Det ligner på bildet vi ser i andre industriland. Bruddet fra årene før finanskrisen er tydelig, sier Olsen.

Olsen peker på at veksten er holdt oppe av innvandring og vekst i sysselsettingen, ikke ved at vi har blitt mer produktive. Veksten i produktiviteten har holdt seg relativt høy frem til rundt 2005, men siden har den falt og har vært mer markert enn hos våre handelspartnere.

  • I 2011 jobbet en nordmann i gjennomsnitt rundt 60 prosent av et normalt årsverk

Sysselsettingsandelen var høyere i Hellas enn i Norge inntil krisen rammet grekerne med full tyngde. Den samlede arbeidsinnsatsen er vesentlig høyere i Sverige, Finland og USA enn i Norge. Vi arbeider også mindre enn snittet i OECD-landene.

- Når inntekten øker kraftig, er det naturlig å ta noe av den økte velstanden ut i fritid. Det er likevel et tankekors at vi arbeider vesentlig mindre enn landene vi handler mest med, til tross for at arbeidsledigheten i Norge er svært lav, sier Olsen.

Dette er en problemstilling professor Hilde C. Bjørland flere ganger har pekt på: -<b> Det er bare i Norge dette kan gjøres uten at noen løfter et øyebryn</b>

  • Det meste av verdiskapningen i fastlandsøkonomien går til forbruk

Veksten i samlet realkapital i Fastlands-Norge falt under finanskrisen. Veksten i realkapital per innbygger er fortsatt lav og nær null, på tross av at vi har hatt lave renter og god vekst i økonomien.

- Innfasing av en svært lønnsom oljenæring og økt bruk av penger over offentlige budsjetter har forsterket omstillingene for norsk økonomi, sier Olsen.

Gir grunn til bekymring
Han mener at veksten har kommet i arbeidsintensive sektorer med lav produktivet, og at produksjonen av tjenester har ekspandert. Prioriteringene på utgiftssiden i offentlige budsjetter har trukket i samme retning.

- De siste 40 årene har offentlig konsum som andel av verdiskapningen på fastlandet økt betydelig, fra 18 prosent i 1970 til 28 prosent i 2011. I samme periode har investeringsandelen vært stabil, sier Olsen.

Olsen peker på at norsk økonomi har hatt en nær sammenhengende vekstperiode de siste 20 årene, men at vi har slitt med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.

- Det gir grunn til bekymring i et lengre perspektiv. Skulle oljeinntektene falle, trenger vi flere ben å stå på. Da vil vi også måtte gå gjennom omstillinger som legger grunnlag for ny vekst. Det er den prosessen andre land nå er i gang med, sier Olsen.

Les også:

<b>- Det blir altfor mye penger</b>

<b>Advarer mot å bruke hele lottogevinsten på å drifte landet</b>

Vis alle stillinger

<b>- Man bare pøser pengene inn</b>

<b>Mer jobb eller velferdskutt og økte skatter</b>

<b>Oljeprisfall kan gi kraftig nedtur</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.