- Vi trenger sterkere lut enn det utvalget har foreslått, sier sykelønnsforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Ekspertgruppen som regjeringen utnevnte for å vurdere nye tiltak mot sykefravær var klar på at kutt i sykelønnen vil få ned fraværet da deres rapport ble lagt frem igår. Men statsminister Jens Stoltenberg har slått fast at det fortsatt skal være full lønn under sykdom, og ekspertgruppen la da også frem flere alternative tiltak.

Idag inviterte Civita til frokostmøte i Oslo for å diskutere hvor levedyktig sykelønnsordningen er.

Markussen har stor tro på ekspertutvalgets forslag til tiltak, men er redd det ikke er nok.

Les mer om rapporten her:
- Kutt i sykelønnen vil redusere fraværet

Derfor vil sykefraværet gå ned

Ettelyser sterkere lut
- Det er behov for incentiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker i sykelønnsordningen. Helse er ikke svart/hvitt. Jeg mener det er inkonsekvent å tviholde på full lønn ved sykdom, samtidig som sosialhjelpsmottakere, arbeidsledige og uføretrygdede får redusert sine utbetalinger, sa Markussen til forsamlingen.

I Sverige er sykelønnen 80 prosent av inntekten, mens den senkes til 75 prosent etter ett års sykmelding.

- At dere har 100 prosent lønn under sykdom er mildt sagt "förvånande"! innrømmet Gunnar Axén, som leder den svenske Riksdagens sosialkomité og var invitert til frokostmøtet for å snakke om Sveriges erf#229er på feltet.

- Det skal alltid være mer lønnsomt å jobbe enn ikke å jobbe, sa Axén.

Simen Markussen foreslo at sykelønnen i Norge kanskje kan settes til 70 prosent av inntekten.

- Kutt i sykelønnen vil gi umiddelbar effekt på sykefraværet. I tillegg kan vi få en langsiktig virkning fordi holdningene endres, påpekte han.

- Lær av Nederland
Markussen mener Norge har mye å lære av Nederland.

Kutt i sykefravær og uføretrygding var én av Nederlands medisiner for å kurere sin hollandske syke. På et tidspunkt var nesten 25 prosent av befolkningen på trygdeytelser.

Ett av de viktigste tiltakene i Nederland var å redusere utgiftene til trygd. Et første skritt var at arbeidsgiverne måtte betale sykelønn de første ukene av et sykefravær. Siden ble arbeidsgiverperioden utvidet til ett år og så til to år, samtidig som arbeidsgiverne fikk ansvar for å få syke arbeidstakere tilbake i jobb. Det virket.

Parallelt ble også kriteriene for å bli uføretrygdet strammet inn.

I Nederland behandler fastlegene sykdom, mens offentlige finansierte bedriftsleger avgjør i hvilken grad arbeidstakere kan være på jobb når de er syke.

Vis alle stillinger

- For få incentiver
Sykelønnen er minimum 70 prosent, men gjennom kollektive avtaler er de fleste arbeidstakerne sikret 100 prosent lønn det første året og 70 prosent det andre året. Arbeidsgiver er pålagt å gjøre alt som er mulig for å få syke arbeidstakere tilbake i arbeid. De som ikke følger opp dette, må betale sykelønn et tredje år.

- Det norske systemet fører til liten risiko for å ansette folk, men det er for få incentiver i systemet for å hindre utstøting, sier Simen Markussen.

Les også:
- Hodepine å sammenligne sykefravær (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.