Fillon har forståelse for argumenter fra feminister som mener at frøkentittelen ikke har noe i det 21. århundre å gjøre. Den har et lett nedlatende preg, og kan forstås som en antydning om at ugifte kvinner er mindre modne enn de gifte, mener feministene.

To kvinnegrupper, Osez le Feminisme (Våg å være feminist) og Les Chiennes de Garde (Vaktbikkjene) gikk i fjor høst til kamp mot bruken av ordet.

– Skillet mellom mademoiselle og madame – «frue» – er et bevis på at sexismen lever i det franske samfunnet, hevdet gruppene.

Reformer
Frøkenreformen er ikke eneste språklige reform Fillon og hans regjering vil gjennomføre. Gifte franske kvinner som fyller inn offentlige dokumenter, skal heretter slippe å oppgi pikenavn, ektemannens navn eller farens etternavn.

For den franske statsministeren er dette et spørsmål om avbyråkratisering, men først og fremst om likestilling.

– Det er ikke riktig å kreve at kvinner skal gi opplysninger om de er gift eller ikke, og det er heller ikke nødvendig, fastslår han.

– Har du aldri lurt på hvorfor vi ikke kaller en ugift mann «mondamoiseau», eller endog «ung, jomfruelig og ugift», spør de to kvinnegruppene på et felles nettsted.

– Nei, vi tenkte oss det, for denne formen for diskriminering er forbeholdt kvinner, skriver de videre.

Tvang
– Noen tror visst at det er smigrende å bli kalt mademoiselle, men sannheten er en helt annen. Bruken av denne tittelen tvinger kvinner til å brette ut privatlivet sitt, og antyder at kvinner blir mer verdifulle når og hvis de gifter seg, tilføyer feministene.

– Den minner om en tid da ekteskapet innebar at en kvinne gikk fra å være underordnet én mann, faren, til å bli underordnet en annen, ektemannen, hevder de to gruppene.

Nå blir det altså slutt på bruken av mademoiselle, i alle fall i offisiell sammenheng. I uken som gikk, ga statsminister Fillon alle lokale og regionale myndigheter ordre om å slutte å bruke betegnelsen. Hvor lenge det går før mademoiselle forsvinner helt fra det franske språket, er et annet spørsmål. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.