Gammel velferd
Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
Jeg er en del av etterkrigsårenes store fødselskull, som nå beveger seg opp i de høyere aldersklassene og som forventes å leve lenger enn noen annen generasjon før oss. Regjeringens strategi for å møte behovene som da oppstår, er noe som direkte berører personer i min aldersgruppe.
Når det nesten daglig serveres triste historier om svikt i omsorgstjenestene, er det sikkert mange med meg som er usikre på om det vi trodde var et godt velferdssystem, vil kunne stille opp den dagen vi trenger hjelp.
Den enkelte av oss kan være heldig og være frisk nok til å greie seg selv resten av livet. Risikoen for at det ikke er tilfellet er høy. Utrygghet rundt hva slags hjelp vi kan få om ti til femten år er et hyppig samtaleemne mellom personer i min aldersgruppe. Stortingsmeldingen «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime», som regjeringen offentliggjorde i midten av juni, reduserer ikke utryggheten.