I første omgang får Eksportfinans drive som i dag i ytterligere ett år.
DN.no har gjennom flere artikler belyst følgene for norske eksportbedrifter av kapitalkravdirektivet fra EU som drastisk innskrenker utlånsmulighetene til Eksportfinans. Store norske selskaper, særlig innen shipping og oljeservice, er avhengige av lån fra Eksportfinans for å sikre seg store kontrakter i utlandet. Etter at DN.no rettet oppmerksomhet mot saken sa Finansdepartementet at det har satt i gang en prosess med Nærings- og handelsdepartementet, Finanstilsynet og Eksportfinans for å komme frem til en varig løsning før de nye reglene trer i kraft.
Les også: - Norske milliardkontrakter står i fare og <b>- Ingen var klar over virkningene</b>
Finansdepartementet varsler i dag en forlenging av en særskilt overgangsregel for låneinstitusjonen Eksportfinans med ett år, i påvente av en varig løsning.
Garanterer løsning
- Det skal ikke være noen usikkerhet om at det kommer en like god ordning på plass. Derfor sier vi at dersom det ikke er mulig for dagens eiere å oppkapitalisere Eksportfinans, så vil vi foreslå en statlig ordning som ivaretar de spesielle formål Eksportfinans har, sier Johnsen til DN.no.
De nye reglene, som ble vedtatt i kjølvannet av finanskrisen, fører til at Eksportfinans fra 1. januar 2012 vil måtte redusere sin maksimale eksponering mot enkeltkunder drastisk, fra omtrent syv milliarder kroner til 1,4 milliarder kroner.
I første omgang sier Finansministeren at staten som eier av 15 prosent av Eksportfinans er villig til å gå inn med sin bit av den oppkapitaliseringen som er nødvendig for å kunne gi lån på størrelse med de som gis i dag. Men så sier Johnsen at dersom de andre eierne, som er norske banker, ikke kan eller vil bli med på en slik oppkapitalisering, vil staten sørge for en statlig ordning som vil omfatte både det som kalles 108-ordningen og SIR-lån.
- Hvis du sier til bankene "enten så gjør vi det sammen, eller så gjør vi det alene", er det da noen som vil være med?
- Jeg mener jo at dette er et viktig tilbud bankene gir, og at det bør være viktig fortsatt, men dersom det ikke er mulig så skal vi sikre ordningen fordi det er så viktig for norske bedrifter, sier Finansministeren.
- 108-ordningen er en god ordning i dag som sikrer fastrente fra tilsagnsdato. I dag ligger denne på 3,03 prosent om du låner i norske kroner og 2,62 prosent om du låner i dollar, og lånene har en løpetid på ni år. Det er klart at det er et veldig godt finansieringstilbud. Men vi skal også videreføre muligheten for flytende markedsrente, men hva den er om fire år er jo vanskelig å si. Forhåpentligvis har vi mer normaliserte forhold i Europa da og det vil påvirke renten, sier han.
- Norsk unntak ikke mulig
Det europeiske direktivet det er snakk om er fra 2009 og ble innlemmet i norsk lov med en forskrift i desember 2010.
- Andre land har fått unntak for denne regelen for institusjoner som ligner på Eksportfinans. Hvorfor kan ikke Norge få et slikt unntak for Eksportfinans?
- Vi mener at det ikke er grunnlag hverken formelt eller reelt for å gi Eksportfinans unntak.
- For det første er dette en sak som strekker tilbake til forhandlingene om EØS-avtalen og rattifiseringen av bankdirektivet. Endringene som ble gjort i 2009 var bare et kapitaldirektiv som bygget på det gamle bankdirektivet. Danskene fikk sitt unntak i 1973, svenskene sitt i 1993/94. Vi gjorde endringer i Husbanken, Fiskeribanken og Landbruksbanken den gang. Unntak til direktivet som er gjort senrer er gitt i forbindelse med medlemskapsforhandlinger, forklarer Johnsen.
Les også: <b>Norge kunne søkt om fritak</b>
Støtter krav til soliditet
Men det er ikke bare de formelle mulighetene for unntak som står i veien for Eksportfinans.
- Det som skjer i internasjonal banknæring nå er at en er opptatt av solid egenkapital, som man ser blant annet i Basel-direktivet og arbeidet som skjer i EU nå. Vi har norsk side også sagt at det er viktig - og dette spørsmålet må ses i dette lyset også, sier Johnsen.
Han understreker at utvidelsen av overgangsordningen med et år kommer som følge av at det har tatt lengre tid enn ventet å komme opp med en løsning.
- Regjeringen er opptatt av konkurranseforholdene til eksportindustrien og er opptatt av å sikre gode ordninger som gjør at industrien kan fortsette å utvikle seg og konkurrere, derfor skal vi sikre tilsvarende gode ordninger som finnes i dag, sier Johnsen.
Eksportfinans ASA er en norsk kredittinstitusjon som på oppdrag fra staten forvalter en ordning for subsidierte lån til kjøpere av norske kapitalvarer. Eksportfinans er underlagt vanlig norsk regelverk for banker og andre kredittinstitusjoner. Nye regler for store engasjementer i EUs kapitalkravsdirektiv medfører skjerpede krav til soliditet som skaper utfordringer for virksomheten til Eksportfinans.
Les også:
- Det går altfor tregt!
<b>Norge kunne søkt om fritak</b>
<b>- Ingen var klar over virkningene</b>
<b>- Svært alvorlig for norsk shipping</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.