– Det er en veldig alvorlig situasjon fordi vi ikke får ta del i veksten på samme måte som tidligere. Og der det tidligere var et fortrinn å være norsk, er det nå en ulempe, sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund til NTB.

To år etter at dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen, blir regjeringen møtt med krav om å være mer aktiv og synlig. Men Giske sier regjeringen gjør alt den kan.

– Vi har allerede en tydelig Kina-strategi, vi ønsker et sterkest mulig samarbeid på alle områder. Vår dør står vidåpen, og vi følger det opp overalt hvor vi kan, sier næringsminister Trond Giske (Ap).

Bekymringer
Fredag fikk næringslivsledere anledning til å lufte sine bekymringer om forretningsforbindelsene med Kina for Giske (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Blant deltakerne var DNB-toppsjefen Rune Bjerke og konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandtzæg. Det Norske Veritas (DNV), Innovasjon Norge, Kongsberg Gruppen, Statoil, Eksportkreditt og LO var også blant deltakerne på møtet.

Men kritikken og orienteringene på fredagens møte vil altså ikke føre til justeringer av Kina-strategien.

– Nei, vi er allerede aktive og har nedfelt en egen kinastrategi som står fast, sier Giske.

– I hvor stor grad er forholdet til Kina en bekymring, selv om tallene ikke tyder på noen stor nedgang i samhandelen?

– Det er en bekymring. Vi opplever at samarbeidet ikke er slik det var før. Men vi skal ikke overdrive bekymringen. Mange opplever at samarbeidet går greit, men greit er ikke godt nok, sier næringsministeren.

Må ha tillit
Det er særlig de store bedriftene som lider av det kjølige politiske forholdet mellom Norge og Kina.

– Det er gjennomgående slik at det er størst problemer der man er avhengig av en eller annen form for politisk godkjennelse, mens det er business as usual ved de private og mellomstore bedriftene, sier Henriksen i Rederiforbundet.

Han sier videre det er små tegn til bedring, men at det er usikkert om det er varig.

– Næringslivet må bare ha tillit til at regjeringen gjør det den kan. Vi må forutsette at det skjer mer enn vi ser, sier Henriksen.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) møtte i fjor Kinas avtroppende ledere, og spørsmålet nå er om Kinas nye lederskap kommer til å endre kurs overfor Norge.

Normalisering
– Vi kommer fortsatt til å arbeide for en normalisering av forholdet. Det er små tegn, som snarere er positive enn negative. Men dette er et langsiktig arbeid, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

På spørsmål om det er politisk kontakt mellom Norge og Kina, svarer han:

– Det er jo diplomatiske relasjoner mellom Norge og Kina. Men når slike kontakter foregår, så foregår de ikke i avisen, sier Eide.

Han sier Kinas nye ledelse fremstår som «relativt enhetlig».

– Jeg tror det er bra. Uten at jeg vil overdrive betydningen, tror jeg det blir lettere å komme videre i dialogen med Kina, sier utenriksministeren, som i likhet med Giske ikke har vært i Kina siden Liu Xiaobo fikk fredsprisen.

– Jeg ser fram til å reise til Kina igjen. Men det må være når vi er klar for det fra begge sider. Jeg er optimistisk på at vi kommer dit innen overskuelig fremtid. (©NTB)

Les mer: Krever svar på hva Norge vil i Kina (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.