Konkursfaren for SAS har de siste ukene vært så overhengende at Stoltenberg-regjeringen iverksatte beredskapsplaner for å opprettholde syketransport i Norge.

En bråstopp i flygingene ville kunne ramme liv og helse i distriktene – SAS' datterselskap Widerøe flyr flere tusen syketransporter i distriktene hvert år, skriver VG.

Regjeringen planla derfor å sette opp en stor informasjonsberedskap for reisende over hele verden, dersom selskapet skulle gå konkurs og flyene ble satt på bakken.

Forsikringsselskaper hadde også forberedt seg på en mulig konkurs.

– Vi la til grunn at med statlige eiere ville det ta noe tid før flygingene stoppet opp. Det ville gi oss tid til å gå i markedet og finne alternative transporter, sier Emma Elisabeth Wennesland, informasjonsdirektør i Europeiske til VG.

Tøffe norske krav
SAS' konsernsjef Rickard Gustafson la mandag fram en storstilt spareplan som sikrer selskapet et kriselån på 3,5 milliarder svenske kroner.

Sparepakken innebærer at SAS kutter kostnader tilsvarende 3 milliarder kroner. I tillegg hentes samme beløp inn gjennom salg av enheter. Både datterselskapet Widerøe og bakkeselskapet SAS Ground Handling skal selges.

Under forhandlingene om SAS' framtid krevde næringsminister Trond Giske (Ap) ifølge flere medier at SAS måtte selge Widerøe.

Både Dagens Næringsliv og VG Nett har snakket med kilder med kunnskap om tautrekkingen mellom långiverne, eierne og selskapet. De sier at Norge fremmet de tøffeste kravene mot SAS for å bli med på redningsaksjonen.

Viljen til å hjelpe SAS skal ha vært langt større i Sverige og Danmark som både har mange arbeidsplasser og en generelt høyere arbeidsledighet, skriver Dagens Næringsliv.

Private kjøpere
Giske vil ikke kommentere detaljene i forhandlingene, men innrømmer at han stilte strenge krav.

– La meg si det sånn, vi var tydelige i kravene om lønnsomhet og kravene til forretningsmessige vilkår. Norge var veldig tydelig på det vi mente måtte være forutsetninger. Og det er jo ingen tvil om at SAS spiller en forskjellig rolle i ulike land. Kastrup er en enormt viktig arbeidsplass for København og Danmark. Og i Sverige har SAS sitt hovedkontor, sier Giske til avisen.

Næringsministeren tror det finnes private kjøpere, men det er ikke gitt at selskapet vil havne på norske hender.

– Jeg ser gjerne at en norsk eier overtar selskapet, men det viktigste er at Widerøe får en god eier, sier statsråden, som viser til at EØS-reglene gjør det umulig å reservere selskapet for norske interessenter.

Lønnskutt og nedbemanning
De ansatte har fått sju dager på seg til å godta sparepakken, og 18. november kommer SAS-styret sammen for å avgjøre om forutsetningene for å gjennomføre spareplanen er til stede.

Det er varslet at mellom 200 og 300 stillinger forsvinner i Norge, og de som fortsatt får beholde jobben, må belage seg på et kraftig lønnskutt.

Konsernsjef Gustafson sier til NTB at han også vil kutte egen lønn med 20 prosent. Øvrige ledere vil få kuttet lønnen med mellom 15 og 17 prosent. I tillegg vil også antall ledere i administrasjonen bli redusert.

Mandag kveld satt representanter for de bakkeansatte i SAS i møter på Gardermoen. Unni Aurdal representerer en del av de 2.000 bakkeansatte i SAS.

Vis alle stillinger

– Vi må jo være realistiske, men vi håper jo vi forblir i SAS, sier hun til TV 2.

Elisabeth Goffeng leder Norsk Kabinforening og sitter også som ansattrepresentant i styret til SAS.

– Vi stiller oss fullt og helt bak kriseplanen som ble lansert i dag. Vi gjør det vi kan for å redde arbeidsplasser, sier hun og forteller at planen er mottatt både med lettelse og fortvilelse.

Les også: Kriseløsning i SAS presses fra flere hold

<b>Staten kan tape mer på SAS enn noensinne</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.