Levealderen i befolkningen er på vei opp. Det kan tvinge dagens unge til en langt lengre yrkeskarriere enn de har sett for seg.
Dagens Næringsliv skrev nemlig mandag at nordmenn som fødes nå må jobbe til de er 78 år for at antallet yrkesaktive per pensjonist skal holdes konstant.
Les også: Vi må jobbe stadig lenger
BI-professor Hilde C. Bjørnland tviler imidlertid på at vi i fremtiden kommer til å jobbe til vi er 78 år.
- Regnskapet er interessant, fordi det illustrerer de økte pensjonsforpliktelsene vi står ovenfor. I følge SSB vil det ikke være nok å stå i jobb til man er 67 for å dekke utgiftene med aldersbølgen. Det er nyttig å få belyst langsiktige forpliktelser for staten opp mot økt forbruk i dag. Vi står foran betydelige utgifter i årene som kommer, sier hun til DN.no.
- Men det er forskjell på lang levealder og økt mental/fysisk helse. Det er derfor langt fra sikkert at vi kan jobbe så mye mer enn til vi er 65-70. Det vil i hvertfall avhenge veldig av jobben. Økt pensjonsalder bør derfor kombineres med økt sp#229, fra individer og staten, legger hun til.
Svært få eldre som jobber
Det er kun en veldig liten andel av befolkningen over 67 år som jobber i dag. Kun 2,3 prosent av befolkningen mellom 67 og 74 år er i jobb. Etter 74 år er andelen så liten at Statistisk Sentralbyrå slutter å telle.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB tror likevel dagens unge må belage seg på mange flere år i på jobb enn foreldregenerasjonen:
- De som går inn i arbeidslivet nå må se for seg en lengre yrkeskarriere enn de som har kommet et godt stykke ut i arbeidskarrieren, sier han til DN.no.
Men å få folk til å stå lenger i arbeid i et land der vi veksler inn oljeinntektene i stadig mer fritid, er ikke gjort over natten.
For selv om vi har nest høyest sysselsettingsandel i OECD, er arbeidstiden samtidig mye lavere per nordmann. Tar man hensyn til arbeidstiden er sysselsettingsandelen i Norge bare litt over 60 prosent.
- Alle skal ha tilgang til de samme velferdsgodene enten man jobber fulltid eller ei, men når de løpende skatteinntektene fra olje- og gassrelatert næringsliv avtar må vi jobbe mer for å klare å finansiere de samme, offentlige godene, har Bjørnland tidligere uttalt.
- Gjennom noen tiår har nordmenn hatt en betydelig bedring i de reelle inntektene. Endel av det har vi tatt ut i mer fritid, sier Aamdal.
Høy kostnad ved å gå av tidlig
Ifølge ham kan det tenkes at trenden snur hvis behovet for flere i jobb melder seg.
- Endringene fremover går i retning av pensjonsalderen øker, ettersom ytelsene bygges og det blir attraktivt å stå lenger i arbeid. Da blir kostnadene ved å gå tidlig av med pensjon høye, sier han.
- Men da må det altså gi inntekter som gjør at folk velger det fremfor å pensjonere seg tidligere.
Andelen eldre mellom 55 og 74 år som deltar i arbeidslivet var om rundt 50 prosent i 2011. Det er det samme som i 1972.
- Hvordan skal man greie å få folk til å jobbe lenger, fremfor å velge seg mer fritid?
- Noe av det gjøres jo allerede gjennom endringer i pensjonssystemet. Man kan også for eksempel øke skattene for pensjonister, som gir et vridningsforhold som gjør det mer attraktivt å jobbe lenger, sier Aamdal.
Må ha vesentlig bedre helse
- Hvor realistisk er det å jobbe til man er 78 år?
- Hvis man skal jobbe til man er 78 år må det ligge en forutsetning der om at levealderen har økt betydelig. Og at man har vesentlig bedre helse enn man har i dag. Og det er også forskjell på yrkene, sier Aamdal.
- Er det fornuftig å forsøke å få opp pensjonsalderen?
- Jeg tror det er fornuftig. Når demografien nå snur, blir det stadig større kull av eldre som går ut av arbeidsstyrken og mindre kull som kommer inn. Forholdet mellom yrkesaktive og yrkespassive endres markant i årene som kommer. Det håndterer vi greit i noen år, men fremover må vi nok gjøre noen tilpasninger i arbeidslivet for å dekke opp for det arbeidskraftsbehovet vi har.
Les også:
Snart jobber vi 27 timer i uken
Pensjonen din er tryggere enn fryktet
- 45 år, kjære vene, det er jo ungt! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.