Siden Jens Stoltenberg tok over som statsminister i 2005 har han samlet brukt 628,4 milliarder oljekroner.
Mens debatten om hvordan dette påvirker norsk økonomi pågår rundt han, er Stoltenberg opptatt av å tydeliggjøre at pengene er vel brukt.
- Pengene har gått til å trygge norsk økonomi, til å bygge ut den norske velferden og investere i kunnskap, sier Stoltenberg til DN.no.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea peker imidlertid på nedsiden ved å åpne pengeslusene.
- Konsekvensene er at du får en sterkere ekspansjon i økonomien og bidrar til en kraftig oppgang i eiendomsmarkedet. Du bidrar også til en kostnadsvekst som er sterk, både gjennom høy lønnsvekst og sterk krone. Det kan bety raskere nedbygging av industri som ikke er rettet inn mot oljevirksomhet, og vi risikerer å få en litt vanskelig landing i eiendomsmarkedet frem i tid, sier Juel til DN.no.
Innenfor handlingsregelen
Regjeringen har siden 2006 holdt seg innenfor handlingsregelen, med unntak av i 2009 og 2010.
- Det vi gjorde var å ligge under og bygge opp store reserver i gode tider, slik at vi kunne bruke mer i dårlige tider. Nå ligger vi 26 milliarder kroner under fireprosentbanen, sier Stoltenberg.
Regjeringen burde allikevel holdt mer igjen over budsjettene, mener sjeføkonom Juel. Han advarer mot å bli for bundet av handlingsregelen.
- Man må faktisk også tilpasse pengebruken ut i fra hvordan situasjonen i norsk økonomi er det enkelte året, ikke bare styre seg blind på om man ligger over eller under handlingsregelen. Nå har man vært tvunget til å holde en veldig lav rente, og dermed stimulert økonomien veldig gjennom pengepolitikken. Da man lagde handlingsregelen så man ikke for seg at vi skulle være i en så ekstrem posisjon, sier han og tilføyer:
- Handlingsregelen sier lite om finanspolitikken blir ekspansiv eller ikke. Er det en kraftig økning i oljefondet, vil selv det å holde seg under handlingsregelen kunne bli en veldig ekspansiv finanspiolitkk.
- Ansvarlig pengepolitikk
Professor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI, en av Norges fremste eksperter på offentlig pengebruk, viser til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i prosent av BNP for fastlands-Norge har økt fra tre til 5,3 prosent i den siste femårsperioden. Hun peker på at vi aldri har hatt en kraftig innstramming for å kompensere for at vi løftet pengebruken i kjølvannet av finanskrisen.
Hvorfor har vi ikke hatt en slik innstramming?
- Fordi det har vært veldig feil å gjøre det slik som norsk økonomi har utviklet seg. Det er ikke et mål i seg selv å stramme inn, det er et mål å ha en ansvarlig pengebruk. Når du ser vi har lav ledighet, høy sysselsetting og den sterkeste veksten i privat sektor på veldig mange år, er det en god utvikling i norsk økonomi og et uttrykk for at vi har en forsvarlig oljepengebruk, svarer han.
Rekordhøyt budsjettforslag
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 er oljepengebruken på rekordhøye 125 milliarder kroner.
Hvordan skal Norge få mest igjen for pengene?
- Fornye og forbedre offentlig sektor. Det er grunnen til at vi har vært opptatt av å gjennomføre pensjonsreform og at vi fra 2015 får en ny uførereform. Det er også grunnen til at vi har fornyet sykehusstrukturen, omstilt forsvaret, skal omstille politiet og gjennomføre en betydelig digitalisering av offentlig sektor, svarer Stoltenberg.
Les også: - Norge har et begrenset handlingsrom
Les mer:
- Dette blir feil
- Man bare pøser pengene inn
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.