Fedme og overvekt er i ferd med å skape et nytt, norsk klasseskille, mener leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss.
- Det er en del ting i dagens samfunn som holder overvektige tilbake. Det kan for eksempel være flyseter som er for små, og blikkene fra andre – som i sum bidrar til å holde deg igjen og nærmest kan få deg til å føle deg som avskum, sier Foss.
Prisutfordring
- Problemet i dag er at en pose med frukt eller grønt gjerne koster mer enn en sjokolade. Alt for mange velger da sjokoladen. Hvis man får ned prisen en del på sunn mat, tror jeg sukkerforbruket til nordmenn vil falle ganske drastisk, sier han.
Foss etterlyser tiltak for å hjelpe de overvektige.
- Mens man i gamle dager hadde et klasseskille i Norge mellom borgerskapet og arbeiderklassen, så tror jeg vi i stadig større grad vil se et klasseskille som går mellom overvektige og normalvektige. Man snakker og snakker om at noe må gjøres, men hvor blir det av tiltakene?
Kostnader knyttet til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5 og 1 prosent av de nordiske lands bruttonasjonalprodukt, ifølge svenske studier som er publisert i Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet fra 2006. Det vil anslagsvis utgjøre rundt 20 milliarder kroner i Norge, i 2013.
Psykiske problemer
Kostnadene er en følge av sykdom, permisjoner og tidlig død blant overvektige.
Jørgen Foss mener den psykiske helsen til overvektige spiller en stor rolle.
- Den største tilleggssykdommen til overvektige mennesker er hverken knær eller rygg, men faktisk det psykiske. På sikt kan overvekt føre til at flere faller ut av arbeidslivet, flere får psykiske plager, og mange blir uføretrygdet. Samfunnsøkonomisk mener jeg det er en katastrofe om vi ikke nå setter i gang tiltak, sier han.
Behøver strukturelle tiltak
Ifølge Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo, må myndighetene se at usunt kosthold er en utfordring, og gjøre strukturelle tiltak for å hindre fedme i fremtiden
- Myndighetene må ikke stikke hodet i sanden, sier Hjelmesæth.
- Gjør fett i kjøtt og sukker i boller, kaker og brus dyrere. Hvis det blir dyrere, og frukt og grønt blir billigere, er det mer fristende å kjøpe seg en banan i stedet for en usunn kalloribombe.
Ønsker sukkeravgift
I regjeringens handlingsplan for sunt kosthold for perioden 2007 til 2011 vektlegges det at prisvirkemidler kan påvirke befolkningens kosthold. Virkningen vil imidlertid være avhengig av i hvor stor grad forbrukerne er opptatt av pris i sine valg.
Videre kommer det frem at helseeffekten og provenyeffekten av avgifter på de usunne produktene vil svekkes dersom prisøkningen fører til utenlandshandel.
Tirsdag 21. oktober skal Foss besøke Finanskomiteen på Stortinget og fremlegge hvordan han mener en reduksjon eller fjerning av avgiften på sukkerholdig brus kan bidra til å endre våre kjøpsvaner.
- Om vi reduserer skatten eller momsen på sukkerfri brus vil flere kjøpe dette i Norge. Det vil være mer positivt for næringen enn at folk drar til Sverige og kjøper brett på brett med brus, tror Foss.
Han mener vi har en unik mulighet til å redusere grensehandelen, slik at flere velger å handle hjemme i Norge.
- Vi kan opprettholde og kanskje til og med øke antallet arbeidsplasser ved å fjerne avgiften på sukkerfri brus, slik at folk ikke trenger å dra helt til Svinesund for å kjøpe akkurat det samme, sier Foss.
- Noen hevder at sukkerfri brus har sine effekter også, men vi stiller med åpent sinn. Dersom det kommer gode høringsinnspill er det en mulighet å be om mer kjøtt på benet og utrede dette videre. Vi må i så fall også se på hvor pengene skal hentes fra, sier leder i Finanskomiteen Hans Olav Syversen (Krf).
Må spise sunnere
Regjeringens handlingsplan viser at nordmenn har for lavt inntak av frukt, nøtter og grønnsaker, og for høyt saltinntak.
- Det selges utrolig mye rart i norske kantiner. Det selges subsidierte boller, sjokolademelk og all slags ”drittvarer”. Jeg kan ikke forstå hvordan en bedrift ønsker sine ansatte så vondt som dette, sier Foss.
Hjelmesæth er pessimistisk til fremtiden for overvektige dersom det ikke blir gjort strukturelle tiltak i befolkningens kosthold. Nylig fjernet Norgesgruppen alt saltinnhold fra kjøttdeigprodukter. Dette mener Hjelmesæth vil gi en stor gevinst, ettersom vi får i oss dobbelt så mye salt som vi behøver.
- Gjør det samme med fett og sukker, som med salt. Alt er mulig, vi så jo at røykeloven hjalp, påpeker han.
- Vi er positive til at avgiftssystemet kan bidra til sunne valg, der har vi en parallell på miljøsiden. Men jeg har også en sterk tro på at forbrukerne har betydelig makt. Når det begynner å bli bevegelse, ser vi at produsentene beveger seg raskt, som det for eksempel har skjedd med palmeolje, sier Syversen.
Syversen påpeker også at man må vokte seg for å lage et så fragmentert avgiftssystem at det blir umulig å forholde seg til for de næringsdrivende.
Foss frykter at de overvektige skal bli isolert fra samfunnet.
- Når du ikke passer inn i samfunnets normer, blir fallhøyden ekstremt stor. Du faller ut av hele samfunnsgreia, fordi holdningene til overvektige mennesker er så stygge. At du er lat, en sofagris – et pølsespisende monster nærmest, sier Foss.
Mange medlemmer kommer til foreningen og sier at det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet, forteller han.
- Jeg tror det handler mye om holdningene som er i arbeidslivet mot overvektige mennesker. For eksempel at de vil være mindre aktive, og kanskje ikke klare like mye. Dette er først og fremst myter.
- Vi må jobbe med å endre disse holdningene. Det er viktig at også vi som er overvektige tar et ansvar. Vi må gå på stranden i badebukse og strutte. Skal vi få respekt, må vi ta respekt, sier Foss.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.