Mandag avsluttet Sigbjørn Johnsen (Ap) sin andre periode som finansminister. DN.no har bedt tre økonomer om å vurdere jobben hedmarkingen har gjort de siste fire årene.
63-åringen var finansminister i Gro Harlem Bruntlands tredje regjering (1990-1996), før han igjen fikk oppdraget av Jens Stoltenberg i 2009. Året før hadde storbanken Lehman Brothers gått konkurs i USA, noe som sendte en sjokkbølge gjennom hele verdens finansmarkeder. Også Norge ble rammet av finanskrisen, og denne høsten var det et svært ekspansivt budsjett som ble lagt frem.
- Det er tydelig at Stoltenberg-regjeringen hentet inn Johnsen igjen for å fokusere på de langsiktige utfordringene i budsjettpolitikken og komme tilbake til ansvarlig budsjettpolitikk, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
- Samtidig har det ikke skjedd noen store reformer som gir han ekstra plusser i margen, tilføyer han.
«Stor respekt»
Mens Jullum berømmer den tidligere lederen av Finansdepartementet for å være tro mot handlingsregelen, kan BI-professor Kai Leitemo fortelle at han har «stor respekt» for måten Johnsen har opptrådt i rollen som statsråd.
- Johnsen har en samlende evne, og at han har klart å holde igjen pengebruken er egentlig ganske imponerende gitt den politiske situasjonen, sier Leitemo.
- Nå mener jeg riktignok at Finansdepartementet har vært litt vel sparsommelige. Handlingsregelen favoriserer de kommende generasjonene såpass mye at man kanskje bør begynne å sette spørsmålstegn ved den. Du kan derfor si at Johnsen har vært flink til noe han kanskje ikke burde ha vært flink til, sier BI-professoren.
- Positive tiltak
Heller ikke sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets har mye å utsette på Johnsens innsats den siste stortingsperioden.
- Alt i alt har det vært en god prestasjon. Johnsen har vært ryddig og klar, og ikke noe vanskelig å forstå seg på, mener Syed.
Han kan ikke komme på noen åpenbare blemmer Johnsen har gjort.
- Tvert i mot kan jeg trekke frem positive tiltak. Hevingen av formodningen til egenkapitalkravet for boliglån fra 10 til 15 prosent er et eksempel. Samarbeidet mellom Norges Bank og Finansdepartementet har også blitt bedre i denne perioden, sier han.
- Finansdepartementet kunne imidlertid være enda raskere til å adressere risikoen for finansiell ustabilitet i norsk økonomi. Således kunne for eksempel hevingen av egenkapitalkravet kommet enda raskere, mener Syed.
Johnsen har ingen offisiell utdannelse utover et 2-årig kveldskurs ved Handelshøyskolen BI.
- Har Johnsen vist god økonomisk forståelse?
- Nå er det jo slik at han har et stort og tungt apparat rundt seg, og det er derfor vanskelig å vite noe sikkert om han individuelt. Sammen med staben er det riktignok ingen tvil om at Finansdepartementet har vist stor innsikt, svarer sjeføkonomen.
Gir karakterer
Så hvilke karakter på en skala fra A til F, der F er stryk, gir panelet Johnsen?
- Det blir en B fra meg, sier BI-professor Leikemo.
- Det er godkjent men ikke særlig mer. B -, konkluderer sjeføkonom Jullum.
- Jeg har ikke så veldig mange haker å sette på Johnsen, og han får derfor en B+, sier Syed.
Les også: Dette vil de skrive i attesten til Trond Giske (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.