- Det er et grått, sjabert bilde, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.no.

Han snakker om utsiktene til eurosonens nest største økonomi, Frankrike.

Det er positive tider i eurosonen. Den siste tiden har den økonomiske veksten sakte, men sikkert bedret seg. Fremtidstroen i området er bedre enn på lenge.

Imidlertid er det flere EU-land som står fortsatt står overfor store utfordringer. Hellas og Italia er på ingen måte friskmeldt, og Spania sliter fortsatt med svært høy ledighet.

Frankrike er på sin side en tikkende bombe.

- På lengre sikt er det vanskelig å se hvordan dette skal gå rundt, legger han til.

LES OGSÅ: - Eurokrisen er over, men marerittet blir bare verre

Ikke akutte utfordringer
Forkl#229en til Frankrikes dystre fremtidsutsikter er enkel, forklarer Dørum:

- Frankrike har ikke akutte utfordringer, sier han, og forklarer:

- Det er et land som kom under radaren da statsgjeldskrisen var på sitt verste. De fikk ikke samme problemene med banksektoren som andre land og statsfinansene var noe mer solide enn de hardest rammede.

Derfor sitter det langt inne å iverksette omfattende reformer, ifølge sjeføkonomen.

LES OGSÅ: EU-ledere prøver å bli enige om taktenFrankrikeNoen



Dørum etterlyser reformer i landet som har rundt 20 prosent av eurosonens samlede bnp. Tre utfordringer treffer Frankrike nå samtidig:

  • Forgubbing av befolkningen
  • Statsfinansene var svake før finanskrisen, er blitt kritisk svak etter
  • Globaliseringen har medført at næringsstrukturen utfordres av lavkostland, særlig fra Asia

- Disse utfordringene skriker etter reformer. De må få mer ut av hver euro, og klare å løfte vekstevnen i økonomien, sier han.

- Uten reformer kan det bli statsgjeldskrise, sier han.

Fravær av reformer kan også forverre situasjonen ved at markedet mister tillitt til landet, mener Dørum.

LES OGSÅ: Varsler rekordhøy euroledighet også neste år

Må kutte i utgiftene
I mai i fjor ble det fremforhandlet en arbeidsmarkedsreform som innbærer at bedrifter fikk større fleksibilitet til å fastsette lønn og arbeidsvilkår. I bytte mot blant annet bedre jobbsikkerhet og trygd.

- Det fremstår som et positivt steg i riktig retning, sier Dørum.

  Videre påpeker Dørum at de tross alt har klart å kutte budsjettunderskuddet med 3,5 prosent av bnp. Dette har de klart ved å øke inntektene.

- Frankrike har allerede et av de høyeste skatte- og avgiftsnivåene sammenlignet med andre land, og det er vanskelig å se for seg at de bygger ned underskuddet ved å øke inntektene, sier han, og legger til:

- Fremover må de kutte i utgiftene, og det er en mer krevende øvelse, sier Dørum.

LES OGSÅ: IMFs sjokkforslag som vil løse gjeldskrisen

Ikke bekymret for stasgjeldskrise
Dørum er ikke bekymret for at Frankrike, eurosonens neste største økonomi, kan dra eurosonen med seg.

- På kort sikt handler det om at de ikke vil dra eurosonen opp. Eurosonen har pleid å vokse rundt to prosent, nå ligger de og slurer på én prosent.

LES OGSÅ: - Eurokrisen er ikke over

DNB markets har et vekstanslag for eurosonen på 1,3 prosent inneværende år og 1,5 prosent i 2015.

Vis alle stillinger

- Man må få opp veksten i land som Frankrike og Italia. Om 40 prosent av området ikke vokser, blir ikke vekstratene så høye, sier han.

LES OGSÅ:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.