Det internasjonale pengefondet (IMF) har nesten bare godt å si om tilstanden i norsk økonomi og de tiltakene regjeringen har satt i verk for å dempe virkningen av finanskrisen.
Men IMF advarer mot den sterke økningen i sykelønns- og trygdeutbetalinger.
Et team fra IMF under ledelse av Dora M. Iakova har gjort et dypdykk i norsk økonomi gjennom samtaler med Norges Bank, toppøkonomene i Finansdepartementet og aktørene i finanssektoren.
Konklusjonen er at norsk økonomi har stått imot den verdensomspennende finanskrisen bemerkelsesverdig godt.
– Økonomisk vekst er tilbake etter et forholdsvis mildt tilbakeslag, og arbeidsløsheten holder seg på et lavt nivå. Veksten i 2010 er beregnet til 2 prosent. Alt dette er vel og bra. Men Norge må ta grep for å begrense den sterke økningen i sykelønns- og trygdeordninger. Bare slik kan bærekraften i systemet opprettholdes, sier Iakova.
Godt fornøyd
Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) er godt fornøyd med de foreløpige uttalelsene fra IMF-delegasjonen. Landstudien av Norge skal drøftes av styret i IMF 22. januar neste år. Deretter kommer den fulle versjonen.
– IMF slår fast at regjeringens økonomiske tiltak har bidratt til at norsk økonomi har klart seg godt gjennom finanskrisen, sier Johnsen. Han deler IMFs understrekning av at usikkerheten fortsatt er betydelig og at enkelte eksportbransjer, som verftsindustrien, kanskje ikke har sett det verste ennå.
Iakova sier at Norge bruker prosentvis mest på sykelønn og trygder i hele OECD-systemet, og dette er noe regjeringen må få kontroll over for å sikre framtidig handlingsrom i økonomien. Av negative faktorer peker hun også på at nordmenn flest har veldig høy gjeld og at boligmarkedet er oppblåst.
– Regjeringen bør stramme ytterligere inn på skattefordelene ved å investere i eiendom, foreslår IMFs delegasjonssjef.
Dette vil ikke Johnsen slutte seg til. Han viser til de varslede endringene i formuesskatten og vil foreløpig ikke dra til mer.
Sykelønn
IMF mener at regjeringen raskt må foreta seg noe når det gjelder sykelønn. Iakova understreker at en reform må bli slik at den lønner seg både for arbeidsgivere og arbeidstakere.
– Dessuten er det avgjørende for å lykkes at opinionen forstår, og stiller seg bak, de endringene som blir innført. Uten en slik forankring blir ikke en reform effektiv, sier IMF-utsendingen.
Johnsen sier at den reviderte avtalen om inkluderende arbeidsliv, den såkalte IA-avtalen, blir et viktig virkemiddel. Avtalen, som omfatter partene i arbeidslivet, skal fornyes innen 1. mars neste år, og hovedutfordringen blir å få flere tilbake i arbeidslivet.
Johnsen understreker at den ekspansive pengebruken som regjeringen går inn for i 2010-budsjettet, må strammes betydelig inn. Han har som mål å komme ned på 4-prosentnivået for bruk av oljepenger i løpet av denne stortingsperioden. Han tror ikke det blir lett, men målet er klart.
– Et stikkord for debatten er foredling av arbeidskraften. Den er Norges største ressurs, ikke oljefondet. For mange faller ut av skolen, for mange blir gående helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette har Norge som samfunn ikke råd til i lengden, sier Johnsen. (©NTB)
Les også: - Kan få hollansk syke i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.