Mannen som er blitt Norges lengstsittende finansminister, hamret inn behovet for å begrense bruken av oljekroner da han vendte tilbake til rikspolitikken i fjor høst.
Budskapet ble gjentatt under budsjettkonferansen i mars, men nå ser Sigbjørn Johnsen ut til å bli mer rundhåndet enn forutsatt når han presenterer statsbudsjettet førstkommende tirsdag.
– Budsjettet blir stramt, men kanskje ikke så stramt som vi så for oss i mars. Utsiktene er bedre enn de var da. Flere er i arbeid, industriproduksjonen stiger og sykefraværet går ned. Det viser at politikken virker, sier han til NTB.
Årets statsbudsjett la opp til å bruke 44,5 milliarder oljekroner mer enn hva handlingsregelen tilsier. I revidert nasjonalbudsjett hadde anslaget krympet til om lag 26 milliarder og avviket har sannsynligvis krympet ytterligere siden juni.
Comeback
For fem år siden ga han som fylkesmann ut memoarboka «Saligheta heme» der han blant annet skildrer oppveksten på Stavsjø i sitt kjære Hedmark. Mange hadde avskrevet ham som politisk pensjonist, men sånn gikk det ikke. I fjor høst ble han spurt om å lede Finansdepartementet på nytt.
– Jeg hadde nok ikke sagt ja for fire år siden. Da var ungene for små, sier trebarnsfaren.
Nå er ungene fra 19 til 13 år gamle, og Johnsen selv fyller 60 år fredag. Samme dag kommer en ny memoarbok – «Æille åra innaførr».
I boka beskriver han det som en politisk kjærlighetssorg å tre ut av rollen som finansminister i 1996, da Thorbjørn Jagland tok over som statsminister etter Gro Harlem Brundtland.
– Den mest iøynefallende forskjellen fra forrige gang er 2.900 milliarder kroner på bok. De grunnleggende tingene er de samme. Formålet med politisk virksomhet er å skape trygghet for folk. Det har ikke endret seg, sier han.
Annerledeslandet
Oljeeventyret i Nordsjøen har preget hele Sigbjørn Johnsens politiske liv. Da han møtte på Stortinget for første gang i 1974 var stortingsmeldingen om oljevirksomhetens plass i Norge nettopp lagt fram. Da han gikk av som finansminister var de første kronene på plass i oljefondet.
– Oljerikdommen har gitt oss økt selvrespekt og selvtillit. Forvaltningen av oljepengene bygger på en bred politisk enighet. Og måten vi har gjort det på, er bemerkelsesverdig god, sier Johnsen. Han medgir at han er mye heldigere stilt enn de fleste av sine kolleger rundt om i verden.
– Vi kom igjennom finanskrisen på en god måte fordi vi hadde økonomiske muskler til å treffe nødvendige tiltak. Vi har sterke statsfinanser og store overskudd i statsbudsjettet, i motsetning til mange andre land.
Helt skyfritt er det imidlertid ikke. Usikkerheten i internasjonal økonomi tar mye av finansministerens oppmerksomhet.
– Det er viktig også for Norge at resten av Europa lykkes i å stramme inn i statsfinansene. Vi er sårbare fordi vår økonomi er utadrettet, og Europa er vårt viktigste eksportmarked, sier han.
Mot resten
– For å si det med et lite glimt i øyet: Det har vært finansministeren mot resten denne gangen også, svarer Johnsen på spørsmålet om hvordan det har vært å jobbe fram et statsbudsjett i en koalisjonsregjering for aller første gang.
– Alle mine tidligere statsbudsjetter har vært lagt fram av mindretallsregjeringer, så jeg har erf#229 med å forhandle. Og fagstatsrådene opptrer ganske likt – uavhengig av om de er i en flerpartiregjering eller ikke. De slåss for sitt område og sine saker, sier han.
Finansministeren sier statsbudsjettet har to overordnede mål. Finansiering av framtidig velferd og hensynet til konkurranseutsatt næringsliv. Han forstår ikke dem som mener regjeringen kun administrerer Norge og mangler nye, store visjoner for landet.
– For meg er det ingen større oppgave enn å bygge trygghet for framtidens generasjoner, sier Ap-veteranen og 60-årsjubilanten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.