- Legene har faktisk reelle muligheter til å begrense bruken av helserelaterte trygdeytelser, sier forsker Knut Røed til DN.no.
Sammen med Simen Markussen og Ole Røgeberg ved Frisch-senteret har han kommet frem til at fastlegen påvirker i hvor stor grad pasienten får sykepenger eller uføretrygd.
For folk flest er kanskje ikke det så oppsiktsvekkende, men det finnes faktisk lite annen forskning som har påvist akkurat dette. Han og hans kollegaer har nemlig greid å få til et langt bedre sammenligningsgrunnlag for sin forskning enn tidligere.
Analysen er basert på når pasienter får ny fastlege fordi fastlegen slutter, pensjonerer seg eller selger pasientlisten sin til andre leger, og ikke når de selv tar initiativet til fastlegebytte. Forskningen blir lagt frem på et seminar onsdag.
- Endring av lege gir en økt variasjon på 25 prosent økt variasjon, den ene eller andre veien, sier han.
Hovedfunnet er dermed at fastlegen har betydelig påvirkning, og fungerer som en svært viktig portvokter for trygd. Potensielt kan legen spare samfunnet for milliarder, ved å jobbe for at pasienten heller skal tilbake i jobb enn å skulle bli permanent uføretrygdet.
- Vi har kommet frem til at fastlegene virkelig er forskjellig. De samme menneskene har betydelig forskjellig sykpenge- og uføretrygd-tilbøyelighet når de er hos to ulike fastleger. Vi tolker dette som bevis på at det er mulig å være en portvokter fordi dette viser at fastlegen virkelig har betydning. Et annet funn er at "nye" fastleger, som ennå ikke er kjent med pasientene sine, er mindre strenge portvoktere, sier han.
En utfordrende rolle
Han får støtte av helseminister Jonas Gahr Støre.
- Dere har en utfordrende rolle, dere er portvoktere for knappe goder. Dere blir tillagt ansvar og forventninger knyttet til å løse utfordringer, også utenfor den tradisjonelle medisinen, sa Støre da han åpnet primærmedisinsk uke i forrige uke.
Røed mener at funnene i undersøkelsen illustrerer hvor stor gråsonen er, og hvor mye det er snakk om skjønn i behandlingsformen av en rekke typer sykdommer.
- Sykefravær og helserelaterte trygdeytelser i Norge handler jo ikke så mye om influensa og feber og andre typer sykdommer der det er opplagt at man skal ligge under dynen. De store tallene handler om ryggplager, muskelsmerter og lettere psykiske lidelser. Det er langt fra opplagt i slike tilfeller hva som er riktig, og det kan hende at ulike leger har ulik oppfatning av dette, sier han.
Han mener at det rapporten indikerer at ikke alle leger er like flinke til å stå imot press fra en pasient som ønsker sykmelding.
- Det kan både gå på evnen og viljen til å ta en beslutning som ikke er i tråd med pasientens ønsker, og det kan også gå på vurderinger av hva som er riktig behandlingsform, sier han.
- Vil alltid oppstå uro
NTNU-professor og fastlege Steinar Westin mener studien er interessant, men at resultatene kan tolkes på ulike måter.
- Det vil alltid oppstå uro og en viss uforutsigbarhet under slike skifter av lege, og variasjonene i sykefravær kan nok også skyldes andre faktorer enn "strenghet" eller "slapphet" i legens såkalte portvokter-rolle, sier han til DN.no.
Han understreker imidlertid at det ville vært rart hvis det ikke var en viss legebetinget variasjon i sykefraværet, som for alle andre sosiale og biologiske fenomener.
- Men denne studien viser at variasjonen er større enn vi hittil har trodd. Men hva slags lege-atferd i lege-pasientforholdet som bidrar til høyt eller lavt fravær, det vet vi altså ikke mye om. Vi vet nesten ingenting om hva slags "legestil" som befordrer høyt eller lavt fravær, sier han.
Les flere saker i debatten her:
<b>- Det har oppstått en uførepanikk</b>
<b>Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber </b>
<b>- Det er hårreisende</b>
<b>- Alt for mange klorer seg til det politisk korrekte budskapet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.