Om 20 år vil 50.000 færre jobbe i industrien og 300.000 flere jobbe i offentlig sektor, skriver Dagens Næringsliv.

Tallene fremkommer i rapporten som Statistisk sentralbyrå igår overrakte næringsminister Trond Giske.

Selv om beregningene viser at nedbygging av oljevirksomheten vil innebære en kraftig reduksjon i etterspørselen rettet mot norsk verkstedindustri, så betyr dette ifølge SSB ikke at Norge vil oppleve noen industridød fordi fastlandsindustrien gradvis vil omstille seg mot nye markeder og nye produkter.

Verdiskapingen vil dermed fortsette å øke i årene fremover.

Fordel med færre i industrien
SSBs beregninger viser at det faktisk kan være ne fordel at industrien trenger færre ansatte fremover, fordi offentlig sektor trenge flere ansatte for å møte eldrebølgen. Beregningene viser at det i 2030 vil jobbe drøyt én million arbeidstagere i offentlig sektor - nær 300.000 flere enn i dag. Denne veksten kunne skapt problemer uten nedbyggingen av petroleumsvirksomheten, ifølge SSB.

«Skulle vi oppleve at petroleumsvirksomheten ikke ble trappet mye ned fra 2020 og fremover, kan presset i norsk økonomi som følge av demografiske endringer bli meget sterkt ifølge våre analyser», skriver SSB-forskerne i rapporten.

Mens politikere lenge har advart om den dobbelte utfordringen det vil bli på statsbudsjettet at inntektene fra Nordsjøen vil falle samtidig med at kostnadene ved eldrebølgen skyter i været, viser beregningene som ble lagt frem igår at sammenfallet også har positive sider.

Skjulte omstillingsproblemer?
Ved siden av offentlig sektor, er det særlig privat tjenesteyting som vil oppleve den kraftigste veksten fremover. Fra i dag og frem til 2030 vil i overkant av 1,5 millioner arbeidstagere jobbe i privat tjenesteyting.

Også SSB-forskerne påpeker at det kan være omstillingsproblemer som ikke fanges opp i modellen, blant annet ved at det kan være mismatch både i kompetanse og geografisk. Samtidig skriver de at modellen de har brukt, snarere overvurderer enn undervurdere omstillingskostnadene.

- For enkelt
Høyres leder Erna Solberg SSBs rapport gjør livet altfor enkelt i sin rapport.

Hun mener de makrøonomiske historisk baserte modellene som SSB legger til grunn ikke fanger opp store og viktige endringer i omverden, og derfor har begrenset verdi som beslutningsgrunnlag for politikere og andre.

Les også: - Det blir ikke så ille

<b>- Norge kan ende som Hellas</b>

<b>- En mutert og alvorlig hollandsk syke</b>

- Den norske syken er verst

- Et tegn på hollandsk syke

681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.