Som følge av den reviderte EØS-avtalen, som sikrer norsk laks og andre varer adgang til EUs indre marked, begynte Norge i 2003 å betale nesten to milliarder i året til økonomisk og sosial utjevning i Europa.
Budsjettpostene «Miljøvern og miljøforvaltning», «klima og fornybar energi», «karbonfangst og lagring» og «grønn innovasjon» utgjør 40 prosent av midlene.
Budsjettposten «kompetansebygging og sosial utvikling» utgjør kun 20 prosent. Og posten handler ikke bare om sosial utvikling. Midlene brukes til å bygge opp byråkratiet i EUs nye medlemsland, skriver Vårt Land.
- Prioriter fattige
Nå krever de mulige regjeringspartnerne Høyre, KrF og Venstre at fattigdomsbekjempelse prioriteres.
- En større del av potten bør gå til fattigdomsbekjempelse, sier leder i Stortingets utenrikskomité Ine Marie Eriksen (H) til avisen.
- Når vi nå går inn i ny forhandlingsperiode, er det nødvendig med klarere prioritering av hva pengene skal gå til. Det er åpenbart at vi må kanalisere dem mot konkrete tiltak for rombefolkningen, og jobbe mot fattigdom og diskriminering, sier Ine Marie Eriksen.
Forsvarer miljøprofil
Statssekretær Gry Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet mener at en satsing på miljø og klima også er å satse på sosial og økonomisk utvikling.
- Vi vet hvordan miljøforurensning ødelegger menneskers livskvalitet og helse. Arbeidsplasser innenfor denne sektoren bidrar både til et bedre miljø og økonomisk utvikling, sier Larsen til NTB.
Hun mener at å skaffe arbeid er det viktigste tiltaket mot fattigdom og har ikke helt tro på engasjementet til opposisjonspolitikerne.
- For seks måneder siden behandlet Stortinget EØS-midlene. Ingen av partiene tok til orde for å gjøre om på prioriteringene. Høyre, KrF og Venstre tok ikke engang ordet i debatten, slår Larsen fast.
På linje
Steinar Hagen, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementets seksjon for Sentral-Europa og EØS-finansieringsordningene, er helt på linje med statssekretæren.
- Europa har store miljø- og klimautfordringer. Det er en prioritet for Norge og EU å finnes felles løsninger på disse utfordringene. Mange prosjekter under miljø og kulturarv bidrar også til nye arbeidsplasser lokalt, for eksempel klimatilpasninger, kulturminner, energieffektivisering, sier han til Vårt Land.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.