Professor i geologi, Atle Nesje, er forbauset over at myndighetene ikke prioriterer et beredskapslager med minst ett års forbruk av korn, skriver Aftenposten.
Nylig så vi hvordan utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajökull lammet flytrafikken, og Nesje mener at et utbrudd fra storebror Katla kan påvirke kornhøsten i Norge.
- Hvis Katla begynner å røre på seg, er Tambora-utbruddet i Indonesia i 1815 det mest nærliggende eksempel. Da falt sommertemperaturen året etter med 2-3 grader, og 1816 er blitt kjent som «året uten sommer», forteller Nesje.
Temperaturfall
-Temperaturfall kan gi lavere produksjon, kanskje noe ikke blir modent, og en del plantearter ligger allerede helt i nordgrensen for hvor det kan dyrkes. Et slikt utbrudd kan skje når som helst, mener professoren.
- Før eller siden får vi et utbrudd som ligner på Tambora, sier Nesje.
Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. Siloene ble fylt opp. I 1969 hadde Norge 280.000 tonn matkorn på lager og 500.000 tonn kraftfôr. Men i dag er de eneste reservene kornet på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme.
Bekymret
Sps Per Olaf Lundteigen er bekymret. Han peker på at økt import og små nasjonale kornlagre er svært dårlig kombinasjon.
- Da beredskapslagrene ble lagt ned, var tankegangen at dette er gammeldags. Men det er viktigere for et land å ha beredskapslager for mat enn å ha et forsvar, sier Lundteigen.
Les også:
Bøndene misfornøyde med 950 millioner
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.