– Mange nordmenn er for lite produktive og kan ikke forsvare lønnen som tilsvarer den laveste lønnen i Norge, sier Rögnvaldur Hannesson til Bergens Tidende.

Han mener at mange på denne måten blir låst til å leve på trygd.

– Personer som ikke har så mye å fare med og har lav produktivitet kan ikke sysselsettes ved en høy lønn. Da ville det vært bedre både for dem selv og samfunnet å få dem sysselsatt i dårlig betalt arbeid, fremfor å ha dem gående på trygd, sier den islandske professoren.

Påtroppende NHO-sjef Kristin Skogen Lund ser Hannessons poeng:

– Velstandens bakside er at det å ha en person i arbeid i Norge koster minimum en halv million kroner. Du skal være ganske effektiv og levere en god del verdi for å forsvare den utgiften. Dette er en utfordring, sier hun.

Hannesson nevner fiskeindustrien som et eksempel der man på grunn av for høye lønninger ikke kan sysselsette norsk arbeidskraft.

Provoserer SV
Karin Andersen, nestleder i SVs stortingsgruppe og nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener Hannessons utspill er nedsettende.

– Ser man på hvem som skaper verdiene i dette samfunnet burde kanskje professor Hannesson få et saftig lønnskutt umiddelbart. Arbeiderne i fiskeindustrien, som professoren forakter så langt inn i sin sjel, fortjener påslag. De skaffer landet inntekter, sier hun til NTB.

– Noen ganger kan en jo spørre seg om det å spre nedsettende og ødeleggende fordommer mot folk som har det vanskelig, under dekke av en professortittel, er mer samfunnsgagnlig enn å gå på trygd, sier hun videre.

Uenig LO-leder
LO-leder Roar Flåthen er også sterkt uenig i professor Hannessons argument for å kutte lønningene.

– Vi har én av verdens høyeste sysselsettingsrater i Norge. Vi har selvsagt en del som står utenfor, som vi ønsker inn i arbeid. Men det jobber vi med gjennom IA-avtalen og arbeidsmarkedstiltak, sier Flåthen til Bergens Tidende.

LO-lederen viser til at det er tariffavtaler og den kollektive strukturen som legger grunnlaget for lønnsnivået.

– Det er slik vi i Norge får til en fordeling mellom arbeid og kapital av de verdiene vi skaper. Det gjør at kapitalen får god avkastning, og at vi får avkastning gjennom høy kjøpekraft og høy sysselsetting. Så er det ikke så lett for disse økonomiprofessorene å få det til å stemme, fordi det stemmer jo ikke helt med læreboken deres, sier LO-sjefen.

Vis alle stillinger

Bekymret for pensjonen
Hannesson er på sin side bekymret for kommende generasjoner. Ifølge hans egne beregninger vil alderspensjonen om 30-40 år ha steget til 240 milliarder kroner i året.

– Tidligere generasjoner etterlot seg imponerende infrastruktur i forhold til egen rikdom. Hva kommer oljegenerasjonen til å etterlate seg utenom en armé av pensjonister og pleietrengende? spør professoren.

Les også: Rikere, rikere, rikere og rikere

Slik ville det gått hvis Norge måtte stramme inn som andre land


Dette vil oljeboomen bety for Norge: Skyhøye boligpriser og flere på trygd

- Oljefondet kan være tomt i 2060 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.