Regjeringen anker dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i den såkalte tomtefestesaken. Sp har reservert seg mot beslutningen om å anke.

Domstolen i Strasbourg har fastslått at den norske tomtefesteloven strider med eiendomsretten, slik denne retten er beskyttet av reglene til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Stridens kjerne er lovens paragraf 33, som gir tomtefestere – altså de som leier eiendommen – rett til å forlenge en festeavtale på samme vilkår når den løper ut. Det er ingen tidsbegrensning for en slik forlengelse.

Domstolen mener en forlengelse på like vilkår ikke gir et vederlag «rimelig i forhold til verdien av det man fratas» ved at festerne i realiteten blokkerer eller begrenser eiernes rett til å bestemme over egen eiendom.

300.000 kontrakter
Regjeringen er ikke fornøyd med Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom fra 12. juni i år, og vil nå ha saken opp for EMDs storkammer.

– Vi har mer enn 300.000 festekontrakter i Norge i dag. Dersom dommen fra Menneskerettighetsdomstolen blir stående, vil dette få virkning for et meget stort antall festekontrakter. Jeg mener derfor det er viktig å bruke de mulighetene man har til å få en ytterligere vurdering av spørsmålet, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

Regjeringen vil også legge fram et forslag for Stortinget om en midlertidig lov som opprettholder forlengelsesretten for festerne.

Vil ha tilbake gammel lov
Tomtefestesaken er nok et tema som splitter de røde og de grønne i regjeringen, og Senterpartiet har derfor reservert seg mot anmodningen om ny behandling i EMD. Partiet var heller ikke med på stortingsforliket som førte til at loven ble vedtatt i 2004.

– Dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen støtter Senterpartiets syn om at dagens lovverk er urimelig for grunneierne. Vi mener derfor at den enstemmige dommen bør få stå, sier partiets nestleder, landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum. Han mener en anke vil skape ny usikkerhet for både grunneiere og tomtefestere.

Partifelle Per Olaf Lundteigen utdyper partiets syn og sier de heller vil støtte seg til en proposisjon fra 1996, lagt fram av Gro Harlem Brundtland og vedtatt av et enstemmig Storting. Der het det at det ved utløpet av en tidsbegrenset tomtefesteavtale skal forhandles om nye vilkår. Hvis partene ikke blir enige, skal det gjennomføres rettslig skjønn.

– Dersom dette skaper urimelige skjevheter i forholdet mellom tomtefester og grunneier, kan det settes begrensninger i oppregulering av festeavgiften etter paragraf 11 i loven, forklarer Lundteigen.

Rimelig balanse
Advokatfirmaet Hjort, som representerer grunneiersiden, stusser over anken.

– Når regjeringen velger å anke den enstemmige dommen, må det innebære at den vil prosedere på at man mener 100 prosent til én avtalepart og null til den andre gir rimelig balanse i avtaleforholdet, sier partner Sveinung O. Flaaten i Hjort. han har liten tro på at EMD vil endre standpunkt i en ny behandling av saken.

Han mener regjeringen heller burde bruke kreftene på å endre loven slik dommen fra Strasbourg legger opp til. Også han viser til stortingsvedtaket fra 1996.

– Hvis man går tilbake til dette, er man trygt innenfor de forpliktelser som følger av Menneskerettsdomstolens dom. Vanskeligere er det ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.