- Norges Banks styringsrente var en gang utrolig viktig og sentral for fastsettelsen av bankenes egne renter. Den har blitt mindre og mindre sentral, sa Rune Bjerke til Dagens Næringsliv under storbankens kapitalmarkedsdag i London i slutten av forrige uke.
DNB-sjefen mener det egentlig er åpenbart: Senest i mars sto Norges største bank selv i spissen for et rentehopp som kom helt uavhengig av sentralbanken.
- Styringsrenten til sentralbanken har aldri betydd så lite som den gjør i dag, sier Bjerke.
Flere faktorer
Selv om det aldri har vært et én til én-forhold mellom Norges Banks styringsrente og bankenes utlånsrenter til boliglån, har styringsrenten tradisjonelt vært en viktig indikator fordi den indirekte har påvirket prisen bankene må betale for å finansiere sine utlån til boliglånskunder. Nå mener Bjerke det er flere faktorer som endrer dette bildet.
For det første har det har skjedd en generell reprising etter at finanskrisen førte til store endringer i det internasjonale bankmarked for finansiering, påpeker han.
- Det er store endringer i hvor tøff konkurransen er om for eksempel innskuddsrenter, sier Bjerke.
I tillegg viser DNB-sjefen til at bankene blir pålagt nye kapitalkrav (se faktaboks).
- Når vi skal vurdere hva vi skal gjøre med våre renter, må vi hele tiden vurdere flere størrelser og endringer som finner sted opp i mot hverandre, sier Bjerke.
- Dette er en del den nye bankvirkeligheten, slår han fast.
(Saken fortsetter under grafikken)
- Lave renter lenge
Nye og strengere kapitalkrav var også Bjerkes forkl#229 på bankens forrige renteøkning. Nå mener han imidlertid den gode nyheten er at rentenivået i Norge vil være «lavt lenge».
- Det skyldes at landene rundt oss fører en nær nullrentepolitikk, og signalene viser at dette kommer til å vare en god stund fremover. Da sier det seg selv at Norges Bank ikke har så stort handlingsrom her hjemme uten at det kan gå ganske hardt og tøft utover andre viktige størrelser som for eksempel valutakursen, sier Bjerke.
Og selv om sjefen for Norges største bank altså føler seg mer løsrevet fra sentralbanken enn aldri før, forsikrer han om at også bankens boliglånskunder vil kunne nyte godt av lave renteutgifter i tiden fremover.
- Bildet fremover
I den sammenheng viser Bjerke til at bankens rene utlånsmargin til boliglånskunder, det vil si differansen mellom det banken må betale i markedet og det boligkjøpere må betale for sine lån, i gjennomsnitt ligger på 1,34 prosent i dag.
- Det tror jeg er et ganske akseptabelt og rimelig nivå. De volumvektede marginene på innskudd og utlån har riktignok gått opp de siste to til tre kvartalene, men sett i et femårsperspektiv ligger det fremdeles lavere enn det gjorde for noen år siden, sier Bjerke og konkluderer:
- Ser du på det gjennomsnittlige påslaget for innskudd og utlån i dag, gitt at det ikke kommer noen nye og endrede regulatoriske grep rundt oss, tror jeg ikke vi er så langt unna det som vil være bildet fremover.
Les mer fra DNBs kapitalmarkedsdag:
Krever tiltak for unge på boligjakt
<b>Tre grunner til at det snur i Norge</b>
- Helt uenig med dem som mener en boble snart sprekker
Nå har han satt seg ett viktig mål
Les også:
- Vi vet ennå ikke hvor vi skal
- Jeg opplevde det som veldig urettferdig og urimelig
Spår aksjefest for DNB
DNB banker til
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.