Forsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) finner ingen feil i Finansavisens regnestykker over hva ikke-vestlig innvandring koster Norge, men han liker ikke måten tallene blir brukt på.

Holmøy mener mange misforstår tallet som viser hva ikke-vestlig innvandring koster samfunnet, skriver Aftenposten.

Finansavisen så i april nærmere på SSBs beregninger og summerte det til at om ikke-vestlig innvandring fortsetter på samme nivå som de fem siste årene, vil de totale kostnadene summere seg til 4.100 milliarder kroner netto. Det tilsvarer verdien av oljefondet og statens Statoil-aksjer.

Hver ikke-vestlig innvandrer vil netto koste 4,1 millioner kroner i løpet av livsløpet. Forutsetningen for regnestykket er 100 prosent integrering på sikt, at innvandrernes etterkommere får en økonomisk atferd som den øvrige befolkningen. Det forutsetter dessuten at dagens skatte– og velferdsordninger i hovedtrekk ligger fast.

Kritisk
I en kronikk i Aftenposten fredag skriver forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm at de er kritiske til at SSBs beregninger er blitt brukt til å måle hvor «lønnsom» den enkelte ikke-vestlige innvandrer er.

– Vi er kritiske til at våre beregninger brukes til å måle «lønnsomheten» av enkeltpersoner fra ulike landgrupper, skriver de.

Holmøy presiserer at han ikke reagerer på Finansavisens regnestykke, som han betegner som «et riktig tall.»

– Vi har sett på tallet, og det er meningsfylt, men det er ikke noe vi har valgt. Det er viktig å presisere at det er Finansavisen, og ikke vi, som står ansvarlig for tallet, sier han.

Bekymret for bruken
Det er først og fremst bruken av tallet som bekymrer ham.

– Dette er et tall som går over 86 år, og over en så lang periode er det mange tall som blir store. Det er også vanskelig å forstå hva tallet egentlig summerer. Det blir gjerne tolket som utbetalinger mellom det offentlige og den gjennomsnittlige innvandreren, men det er det ikke, sier han.

Tallet tar hensyn til at en innvandrer får barn og barnebarn, som også skal ha barnehage, skoleplass, helsetjenester, betale skatt, motta eldreomsorg, og så videre. Det er altså ikke bare innvandreren som får penger, men også alle barna som vedkommende gir opphav til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.