«Death is pretty final I’m collecting vinyl I’m gonna DJ at the end of the world!» R.E.M., «I’m gonna DJ»
Jeg burde kanskje bodd i Sogn og Fjordane. En mann på min alder (39) som bor i Sogn og Fjordane, kan regne med å leve til han blir 79 år og seks måneder. Som bosatt i Oslo, er prognosen 77 år og åtte måneder.
Men det er verre i Finnmark.
Tallene er hentet fra levealderskalkulatoren på nettsiden til Statistisk sentralbyrå. Der kan folk få beregnet forventet levealder ved å oppgi kjønn, alder og fylke.
Beregningen er unøyaktig. For eksempel er noen av de største forskjellene i forventet levealder innenfor Oslos grenser. En mann på Oslo vest kan vente å leve 12 år lenger enn en mann på Oslo øst. SSBs kalkulator tar ikke hensyn hverken til det, eller til at jeg aldri har røkt. Den tar ikke med yrke eller arvelige sykdommer. Folk kommer til å trenge mer avanserte kalkulatorer for å regne på sine dager på jorden.
Når pensjonsreformen trer i kraft i 2010, blir forventet levealder et spørsmål om kroner.
For det første får den betydning for hvor lenge vi må jobbe før vi kan gå av med pensjon. Nå er grensen 67 år for å gå av med full pensjon. Med pensjonsreformen vil grensen forskyves i takt med at forventet levealder stiger.
For det andre vil hver enkelt måtte stille spørsmålet: Hvor gammel blir jeg?
Pensjonsreformen gir en ny fleksibilitet. Folk skal kunne ta ut sin pensjon fra folketrygden fra de fyller 62 år. Selv om de tar ut pensjon, kan de fortsette å jobbe.
Når en person begynner å ta ut pensjon, fordeles opptjente pensjonsrettigheter over det som er forventet gjenstående levealder for hans eller hennes årskull. Den som venter med å ta ut pensjon, får en høyere årlig utbetaling først og fremst fordi færre forventede leveår gjenstår. Døden rykker nærmere.
Valget av tidspunkt for når en person begynner å ta ut pensjon, kan få ganske store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Summen blir nemlig ikke den samme.
Svært få dør gjennomsnittlig. Den som forventer å leve kortere enn gjennomsnittet, kan få ut mer penger totalt sett jo tidligere han eller hun tar ut pensjon. Den som forventer å leve lenger enn gjennomsnittet, kan få en høyere samlet utbetaling ved å vente. I Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det en viss bekymring for at kostnadene i folketrygden kan øke hvis folk velger smart.
Tall fra departementet illustrerer hva valget av tidspunkt for uttak av pensjon kan bety. Regnestykkene tar bare med pensjon fra folketrygden. Tjenestepensjon kommer i tillegg. Det samme gjør eventuell pensjon som tjenes opp etter fylte 62 år.
Eksempelet er «Anne», som har jobbet siden hun fylte 22 år og har tjent 334.000 kroner i året. La oss si at Anne dør når hun blir 70 år:
Hvis Anne tar ut pensjon fra hun er 62 år, får hun 124.243 kroner i årlig pensjon. Det blir totalt 993.944 kroner i løpet av åtte år.
Hvis Anne venter og tar ut pensjon fra hun er 67 år, får hun 156.459 kroner i årlig pensjon. Det blir totalt 469.377 kroner i løpet av tre år.
Anne vil altså tape over en halv million kroner på å vente med å ta ut pensjon. Hva om Anne blir 90 år?
Hvis hun tar ut pensjon fra hun er 62 år, vil hun få snaut 3,5 millioner kroner i pensjon utbetalt frem til hun dør.
Hvis Anne venter med å ta ut pensjon til hun blir 70 år, vil hun få 184.707 kroner i årlig pensjon, totalt nesten 3,7 millioner kroner.
Anne vil dermed tjene 200.000 kroner på å vente med å ta ut pensjon. Hun kan få mange kamferdrops for det.
Folk vil altså kunne spekulere i egen død. En god side ved dette, er at folk med forventet lav levealder ut fra sosial bakgrunn, helse og yrke faktisk kan få ut noen flere pensjonskroner før livet er slutt.
Pensjon er komplisert, og det kan bli enda mer komplisert neste uke. Da er det klimaks i lønnsforhandlingene. Det heteste temaet er hvordan ordningen med avtalefestet pensjon (afp) skal tilpasses et nytt pensjonssystem.
Løsningen kan bli nok et valg: For de skikkelig slitne en afp omtrent like god som i dag, men uten mulighet til å jobbe noe særlig ved siden av. For de andre en afp litt dårligere enn i dag, men med mulighet til å jobbe ved siden av.
Pensjonsreformen skal hindre at folketrygden havner i finansiell krise. For fremtidens 62- åringer kan den bety eksistensiell krise: Hvor sliten er jeg? Dørjeg snart?
Bare én ting er nokså sikkert.
Ingen får sin pensjon i himmelen.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.