Marius Remman er 26 år yngre, fire centimeter kortere og noen gram tyngre enn faren sin. De er slående like i kroppen der de står og breier seg foran Oslofjorden. Det sies om idrettsutøvere at de bør velge sine foreldre med omhu. Genetiske anlegg spiller en avgjørende rolle for prestasjonene, men det må selvfølgelig trenes for at dette potensialet skal nås. Tom Remman har vunnet ekstremkonkurransen Norseman tidligere og har opplagt et talent. Men det er mor som sitter med arvematerialet som utholdenhetsutøvere helst ønsker seg.
– Egenskapene fra mitokondriene (DNA) kommer fra moren. Mitokondriene er kroppens kraftstasjoner og produserer mesteparten av energien muskelcellene bruker, og er derfor helt essensielle for oksygenopptaket, sier Øyvind Heiberg Sundby, fysiolog ved Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Aker sykehus.
Egenskapene til hjerte og muskelfibre kommer fra begge. Med sprek mor har Marius Remman altså forutsetningene som skal til, samt viljen til å legge ned et seigt stykke arbeid for å lykkes. Det stammer fra far, tror han.
Drar hverandre opp
– Jeg har alltid hatt lyst til å drive med triatlon, og det er fordi faren min holder på med det. Både mamma og pappa trener mye, så det er blitt en naturlig del av min livsstil også. Pappa gir seg aldri. Merker jeg er litt sånn selv.
– Ser du for deg selv som din far om 26 år?
– Eh … han er litt veik. Håper jeg blir kraftigere i kroppen, mer muskler.
– Tom, sønnen din kaller deg veik i kroppen. Hva synes du om det?
– Vi veier jo akkurat det samme! Ja, ja, vi får se når han blir 44 år da. Når du holder på med dette blir du ikke muskelbunt, sier Tom Remman.
Øyvind Heiberg Sundby som også bakgrunn som topputøver i friidrett, sier det generelt er mangelfull forskning på eliteutøvere og forståelse av aldringsfysiologien.
– Men dette er et brennhett og spennende forskningstema legger han til.
Fysiologen har også stor sans for at far og sønn gjennomfører treningsjobben sammen. De kan faktisk dra god nytte av hverandres fysiologiske egenskaper.
– Prestasjonskurven peker oppover for sønnen og nedover for faren. Selv om sistnevnte er meget godt trent og har hatt høye utgangsverdier, er toppen sannsynligvis nådd i midten av 30-årene. Sønnen har riktignok flere år igjen før han er på topp, men drar nå nytte av høye testosteronnivåer.
– Hvordan da?
– Han tåler hard trening bedre enn faren, restituerer bedre. Men faren har langt bedre arbeidsøkonomi.
Topper lange løp
Og det er her Sundby mener forklaringen ligger på at norske mosjonister i 40–50 års alderen holder seg i rasende god form. De beste, selv om de har vært i full jobb 20–30 år – ligger ikke mange minuttene bak eliteutøvere i løp, sykkel og ski. Energien kroppen bruker på submaksimal intensitet forandres ikke ved økende alder. Man ser faktisk motsatte tilfeller. Teknikken er bedre hos en utøver som har trent i mange år, og organer som hjerte, lunge, muskler og skjelettsystemet, er tilpasset mange år med spesialisert trening.
Marius og Tom Remman har en måned igjen til årets høydepunkt. Prosjekt Norseman har vært tøft, men alt går etter planen. De har trent utallige timer sammen, pushet hverandre.
– Marius er godt i rute og har imponert meg. På svømming og sykling har han definitivt passert nåløyet. Det virker også som han tåler all treningen godt. Han kan jo bare styrte en cola etter en langtur, så er han like pigg. Mens jeg helst trenger noen timer på sofaen. Det er nådeløst det der.
– Å bli eldre altså.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.