Tom Remman (44) stopper helt opp, nærmest demonstrativt, før han tar det siste skrittet over mållinjen på Gaustatoppen. Slår hendene ut, rister på hodet:
– Verste dagen jeg har vært med på noensinne, utbryter han og setter seg ned på en stein i tåkehavet.
Det blåser og er surt.
– Helt sjanseløst, legger han til og prøver å komme med en slags forklaring etter en skuffende 16. plass i Norseman, halvannen time bak vinneren Allan Hovda:
– Kjørte altfor hardt på sykkelen. Har egentlig ikke noen unnskyldning.
I et fortvilet ansikt spores også bekymringen for sønnen Marius (18) som befinner seg langt bak i løypen. Far Tom har fått oppdateringer underveis, det ser ikke lovende ut. Marius klarer ikke målet om å nå Gaustatoppen, som en av 160 deltagere som får svart trøye. Han har hatt mageknip og har spydd underveis, er fullstendig utmattet.
Begge har brent kruttet under den 180 kilometer lange sykkeletappen. En helbom for far og sønn som har trent for akkurat dette siden i vinter.
Innendørs krampe
Holmestrand Videregående Skole, slutten av mars: far og sønn kjemper seg gjennom en knallhard triatlonøkt innendørs. De svømmer i bassenget, sykler på rulle, løper på tredemølle. De har akkurat startet prosjektet «sammen mot Norseman», denne fredags ettermiddagen når alle andre på skolen, elever og ansatte, har gått hjem for helgen. Økten markerer starten på et seigt fellesprosjekt mot Norseman.
– Det blir tøft, lovet far.
– Det er mitt eget valg, jeg skal klare det, påpekte sønnen.
De har tråkket, løpt og spist enorme mengder mat. Svettet i Frankrike, svettet i Vestfold og testet alle fysiologiske variabler i kjelleren på skolen. Marius Remman har prøvd å overbevise faren om at han er sterk nok for manndomsprøven, og det gjorde han ettertrykkelig dagen etter en ukes hardkjør på den franske landeveien. Etter å ha slitt seg gjennom fem-seks sykkeltimer hver dag i Sør-Frankrike, fullførte han Holmestrand maraton på tre timer og 30 minutter, dagen etter at han kom hjem.
De har trent godt gjennom hele sommeren. Testet løypen på forhånd, kontrollert sitt eget energiforbruk og gjort beregninger på hva de må ha i seg. I kulissene har moren Mari-Mette hjulpet så godt hun kan, godt vant med et liv der mye dreier seg om utholdende trening. Tom Remman har deltatt åtte ganger tidligere, vunnet en gang. Dette skulle bli Marius’ første.
Det gikk altså ikke som planlagt.
(Saken fortsetter under bildeserien)
Fem timer bak far
– Syklingen gikk jo knallbra helt frem til vi fikk problemer. Begynte å få mageknip litt etter Dyranut ved starten på Hardangervidda, jeg drakk nok energidrikken for fort, sier Marius Remman etter målgang, fem timer etter faren.
– Neste gang er målet å være to timer bak ham.
For selv uansett hvor vondt det gjør etter en slik kraftanstrengelse, er han motivert for en ny runde neste år.
– Jeg tenkte flere ganger underveis at dette er noe tull. Hva er vitsen med å pine deg så mye bare for å få en t-skjorte. Det er jo bare dumt, helt på trynet.
– Men det er jo litt morsomt også, da.
Ikke siste gang
Marius Remman har svekket syn. Synsnerven bak øyeeplet er for kort. Øyeeplet flakker og er i bevegelse. Han har minus åtte og ni på øynene og kunne per definisjon deltatt i paralympics. Fotball, håndball og andre krevende koordinative idretter må han bare glemme. Ikke manndomsprøven Norseman. Han er stolt over å ha gjennomført, klar for nye treningstimer.
– De andre deltagerne er jo like dumme som meg som gidder å gjøre dette her, og gå inn på den fergen natt til lørdag. Men flesteparten kom jo i mål, og det er imponerende. Det er nesten mer imponerende å bruke 18 timer enn 10. 18 timer er en skikkelig langtur. 10 timer er bare en litt lang søndagstur for fatteren, sier han.
Etter å ha tatt imot sønnen er Tom Remman mer pratevillig, imponert over prestasjonen til vinneren Allan Hovda som klinket til med tiden 10 timer og 52 minutter. Line Foss vant også soleklart med tiden 12.56, og har etter sigende forberedt seg mye i høyden i Pyreneene.
– Jeg er ikke her for å kjempe om 16.-plass. Allan kjørte et kjempeløp og ungguttene var veldig flinke. Jeg skulle hatt en knalldag for å henge på dem i dag, sier Remman som har gjennomført løpet ni ganger.
Han vil bli med en siste gang før det blir stopp. Og med sønnen som viser interesse for en ny runde neste år, ligger det an til tøffe oppgjør i skolebassenget til vinteren også. Men nå skal de hvile. Lenge.
– Det tar sikkert tre uker før kroppen er restituert, sier han.
Drømmen om en svart trøye (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.