Oda Eriksen Rønning (21) stålsatte seg denne uken. Hvis det ikke gikk nå heller, var det på tide å sette ned foten. Kanskje.
– Det tærer på selvtilliten og jeg tenker jo noen ganger: Er det en grunn til at jeg ikke kommer inn, sier hun.
84.810 søkere har fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak i år. Rundt 30.000 av disse kom ikke inn på studiet de hadde øverst på ønskelisten.
Hvis førsteønsket ikke går i oppfyllelse, når er det på tide å gi opp og heller gå for plan B – enten det er BI, Bjørknes eller Bali?
25 privatisteksamener
Mens venninnene er kommet over halvveis i bachelorgraden har hun de siste to årene bodd hjemme på Lillehammer, deltidsjobbet og studert «litt halvhjertet» geografi og internasjonale studier.
Samtidig har hun tatt opp 25 eksamener for å forbedre vitnemålet fra videregående. De har for det meste handlet om å vippe en 5-er til en 6-er. På veien til jusstudiet teller alle desimaler.
– Da jeg søkte for to år siden var jeg nummer seks på venteliste, det var bare desimaler som avgjorde. Det var en veldig kjip følelse å være akkurat ikke god nok, sier hun.
«Ikke noe vits å ta den lette veien»
I Bergen venter to venninner og en leilighet på Caroline Øgrey (20). Likevel er hun spent når DN møter henne dagen før opptaksbrevet kommer.
Øgrey gikk ut fra videregående ifjor og har brukt det siste året på Bjørknes privatgymnas for å ta opp fag i håp om å komme inn på økonomistudier i Bergen.
– Da motivasjonen ikke var på topp for å ta de fagene jeg holdt på med, lurte jeg på om jeg bare skulle begynne rett på BI i stedet, sier Øgrey.
Men etter et dusin med middager skråstrek karriererådgivningstimer hjemme i stuen på Slependen bet hun tennene sammen og fortsatte mot førstevalget.
– Det er ikke noe vits å ta den lette veien, når man kan ta opp fag og å gå for gull.
«Ta heller universitetsfag»
Dagen etter puster hun lettet ut, karakterene holdt til Høyskolen i Bergen.
– Hvis ikke?
– Da hadde det blitt BI i Bergen. Jeg vil ikke vente flere år eller ta opp flere fag, sier hun.
Det er et fornuftig valg i Aase Aamdal Lundgaards øyne. Daglig leder i konsulentselskapet Deloitte mener man ikke bør tviholde på plan A for lenge. Ihvertfall ikke hvis det innebærer å plukke desimaler på videregåendenivå i årevis.
Denne våren var rundt 8300 personer oppmeldt til totalt 26.000 eksamensprøver – bare i Oslo.
– Ta heller et fag på universitetet der du kan videreutvikle deg, i stedet for å forbedre en videregåendekarakter. På universitetet blir du eksponert for en annen type læring og miljø. Det er fornuftig å komme i gang med noe, sier hun.
Men det er ett krav Lundgaard råder studentene til ikke å fire på.
– Valg av utdannelsessted. Innenfor økonomi er det mange læresteder, og det er kvalitetsforskjeller på dem. Ikke hopp rett til et med dårligere kvalitet hvis du ikke kommer inn på førstevalget med én gang, sier hun.
Ivrig eller for dårlig?
For Rønning var alle gode ting tre, igår fikk hun vite at hun begynner på jus i Bergen til høsten. Nå håper hun at årene «på vent» ikke vil slå negativt ut senere.
– Jeg klamrer meg til at det er positivt å vise at jeg ikke har gitt opp. Selv om tanken om at jeg ikke er god nok også er der, sier hun.
Hvor lenge kan man vente på at førsteønsket blir oppfylt før arbeidsgivere i den andre enden av studiet rynker pannen?
– Det gjør ingenting om man har brukt to-tre år på å modne, men du bør ikke bruke for mange år, sier Lundgaard.
Deloitte ansetter 100 til 150 nyutdannede hvert år, de er økonomer, jurister, kommer gjerne i store kull og er rundt 25 år.
– Hvis du begynner å nærme deg 30-årene og ikke har hatt jobb før kan du falle litt ut av miljøet.
Personalsjef Hilde Simenstad i advokatfirmaet Wiersholm sier de ser etter motiverte studenter, og at noen års kamp for å komme inn på studiet derfor ikke er negativt.
– Til syvende og sist er det resultatene på jusen som er de viktigste. Vi har også veldig god erfaring med bachelorstudenter i jus fra høyskolen som har søkt seg videre til master på universitetet, beroliger hun.
Utenlandske alternativer
– Norge er et lite land der prestisjestudier som medisin, jus og NHH blir hausset veldig opp. Det
Han råder også til å skru på «realismeknappen».
– Når du har prøvd tre ganger og det ikke går, bør du kanskje se om det finnes andre alternativer som kan gi deg et fantastisk voksenliv, sier Hellsten.
Karriererådgiveren har flere beroligende ord på lager:
– Det er uten tvil skoler som er høyere rangert enn andre, men det finnes jobber til flere enn disse studentene. Ting kan ta en helt annen retning enn det du trodde i løpet av de 50 årene du skal prestere etter studiene.
Camilla Sønstabø Thorkildsen på opptakskontoret ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier håpet ikke nødvendigvis er ute selv om førstevalget ryker nå.
– Det er mulig å takke ja til annetvalget, og stå på venteliste til førstevalget, sier hun.
Hun oppfordrer tvilerne til å ta kontakt med studiestedet for å få veiledning.
– Jeg vil tørre å påstå at det finnes flere muligheter enn det folk er klar over. Det er for eksempel juridiske elementer i andre fag enn jus, sier Thorkildsen.
Les også:
Nytt studium rett til topps - knallhard kamp om plassene
Her kommer bare de beste inn: Studiene med høyest opptakskrav
Dette kreves for å komme inn på de mest populære studiene
Norges trangeste nåløye(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.