De nye sanksjonene, som ble kunngjort av EU-president Herman Van Rompuy, skal etter planen iverksettes førstkommende fredag, etter å ha blitt forsinket en uke.
Russland varslet på sin side motsanksjoner, men det er uklart når de vil tre i kraft. De er rettet blant annet mot importen av bruktbiler og forbruksvarer, opplyser president Vladimir Putins økonomiske rådgiver, Andrej Belousov.
I en kunngjøring torsdag redegjør EU mer detaljert om hva og hvem som rammes av sanksjonene. Det dreier seg om fem statseide banker, tre store forsvarsindustriselskaper og flere oljeletingsprosjekter.
Prorussiske ledere
– EU-borgere og -selskaper kan ikke lenger gi lån til fem store russiske statseide banker. I tillegg er det forbudt å gi lånefinansiering til tre av landets største forsvarsindustriselskaper og tre store energiselskaper. Nødvendige servicetjenester til oljeleting på dypt vann, oljeproduksjon, samt oljeleting og -oljeproduksjon i Arktis blir det også slutt på. Det samme gjelder skiferoljeprosjekter i Russland, heter det i kunngjøringen.
I tillegg er 24 enkeltindivider ilagt innreiseforbud til EU-land samt har fått fryst sine midler i europeiske banker.
Det er foreløpig ikke opplyst hvem de 24 personene er, annet enn at flere er «involvert i hendelser som er rettet mot Ukrainas territorielle integritet, deriblant det nye lederskapet i Donbass-regionen, myndighetene på Krim-halvøya» i tillegg til flere russiske beslutningstakere og oligarker, ifølge EU.
Kan bli opphevet
Sanksjonene blir innført til tross for at både Ukrainas president Petro Porosjenko og Russlands president Vladimir Putin har uttalt at de er fornøyd med hvordan våpenhvilen fungerer.
Avtroppende EU-president Herman Van Rompuy sier imidlertid at Unionen kan velge å lette på noen eller alle sanksjonene etter en stund dersom det viser seg at våpenhvilen i Øst-Ukraina holder og fredsavtalen blir satt ut i livet.
– Dette vil bli avgjort av EU-ambassadørene i slutten av september, sier Van Rompuy.
OSSE vil vente
Selv om alle EU-landene formelt har godkjent de nye sanksjonene, er det likevel delte meninger om hvorvidt sanksjonene kan true våpenhvilen i Øst-Ukraina. Blant dem som har presset på for at sanksjonene skal settes i verk så fort som mulig, er Tysklands statsminister Angela Merkel.
En talsmann for Storbritannias statsminister David Cameron sier at også britene stiller seg bak avgjørelsen om at sanksjonene skal iverksettes raskt, noe også Frankrike og Italia skal være enige i.
Lederen for Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), sveitsiske Didier Burkhalter, uttalte onsdag at det vil være rimelig å vente med sanksjonene for å se om våpenhvilen kan føre til en reell politisk prosess. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.