Fjoråret ble en økonomisk katastrofe for oljeavhengige Saudi-Arabia, som endte opp med et underskudd på 855 milliarder kroner.
Oljeinntektene har tradisjonelt utgjort 90 prosent av inntektene i kongedømmet, og det kraftige prisfallet på olje har de siste to årene tvunget landet til å tære på pengereserven.
Saudi-Arabias 80 år gamle monark kong Salman la ved årsskiftet fram et statsbudsjett som legger opp til et underskudd på 759 milliarder kroner i år, men oljeprisen har siden fortsatt å falle.
Nå må saudiaraberne belage seg på kraftige kutt, både i lønninger og rause velferdsordninger.
Farvel med velferdsstaten
– Vi er nå i ferd med å ta farvel med velferdsstaten, mener den saudiarabiske økonomen Turki Fadaq.
– Det endelige målet med disse tiltakene er å restrukturere den saudiarabiske økonomien på en måte som gjør at den ikke lenger er helt avhengig av olje, sier Fadaq, som er forskningssjef ved Al-Bilad Capital i Riyadh.
Kjøpte lojalitet
Kong Salman overtok tronen etter at halvbroren, kong Abdullah, døde i januar i fjor.
Kort tid etter maktskiftet, øste han 270 milliarder kroner over landets statsansatte, militære, studenter og andre, i et åpenbart forsøk på å vinne folkets støtte.
Taktikken var velkjent og forgjengeren kong Abdullah gjorde nøyaktig det samme våren 2011, for å hindre at den arabiske våren skulle føre til krav om demokratisering også i Saudi-Arabia.
Koster dyrt
Samtidig med lønnsøkninger, valgte begge de to monarkene å opprettholde subsidiene på en rekke varer og tjenester. Det sikret lave priser og folkets gunst, men resulterte også i rekordunderskudd.
Saudi-Arabias kostbare krigføring mot Houthi-militsen i nabolandet Jemen har også koste dyrt det siste året, og det samme har landets økonomiske bistand til andre sunniarabiske stater.
– Utfordringen er nå blitt for stor. Det begynte med fallende oljepriser alt før kong Salman kom til makten, sier økonomen Ihsan Bu-Halaiga.
– Det viktigste nå er å finne ut hvordan vi skal kunne bevege oss fra et velferdssystem til en produktiv økonomi, sier Bu-Halaiga, som er sjef for Joatha Consultants Centre.
Kutt i subsidier
Ved årsskiftet fik saudiaraberne en forsmak på hva de har i vente, da kong Salman varslet kutt i subsidiene på bensin, diesel, elektrisitet, vann og parafin.
Bensinprisen spratt i været med nærmere 70 prosent, men ligger fortsatt rundt 2 kroner literen.
Saudi Jadwa Investment anslår at kuttet i subsidiene vil spare statskassa for drøyt 60 milliarder kroner.
Kong Salman har også for første gang i landets historie åpnet børsen for utenlandske institusjonelle investorer og utstedt statsobligasjoner.
Nye skatteregler er også på trappene, og utenlandske observatører fikk nesten hakeslipp da myndighetene tidligere i måneden kunngjorde at det kunne bli aktuelt å delprivatisere den nasjonale oljegiganten Saudi Aramco.
Håper å doble
Kong Salmans mål er å mer enn doble inntektene fra andre sektorer enn olje til nærmere 900 milliarder kroner i løpet av fem år, slik at de på sikt skal overstige oljeinntektene.
I fjor sto oljen for 73 prosent av inntektene i Saudi-Arabia, mens inntektene fra andre sektorer i alt var på 390 milliarder kroner.
– Populistisk politikk har det siste tiåret gjort det vanskelig å gjennomføre økonomiske reformer, men nå må vi stramme livreima, kutte pengebruken, bygge ned offentlig sektor og privatisere, mener Bu-Halaiga. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.