EU mot full krasj i fartskrangel

Det var EUs framtid som sto på agendaen da stats- og regjeringssjefene sto opp til dag to av toppmøtet i Brussel.

Storbritannias statsminister Theresa May hadde reist. Igjen var lederne i de 27 landene som blir værende i EU når Storbritannia forsvinner ut. De har satt i gang en omfattende diskusjon om hvordan unionen bør utvikle seg videre for å forhindre at misnøyen vokser og nye land skaller av.

Et nøkkelbegrep er "EU i flere hastigheter" – ideen om at noen land skal kjøre fort og andre langsomt på veien mot tettere samarbeid. Men denne tanken splitter medlemslandene dypt.

Frankrikes president François Hollande har sagt at EU vil "eksplodere" hvis det ikke åpnes opp for flere hastigheter i samarbeidet. Han advarer kraftig mot å tvinge alle inn i samme form.

– Vi må ha nok tillit til hverandre til å la andre gjennomføre politikk som vi ikke ønsker selv, sier Hollande.

Det er spesielt de østlige medlemslandene som motsetter seg ideen. Deres frykt er at noen land skal isoleres og stenges ute fra det gode selskap, slik at det oppstår en union med førsterangs og annenrangs medlemmer.

– Vi vil aldri gå med på å diskutere et EU i flere hastigheter. Vi trenger like muligheter for alle medlemsland og like regler for alle, sier Polens statsminister Beata Szydlo.

Bekymringen deles i stor grad deles av EU-president Donald Tusk, som selv har bakgrunn fra Polen. Han advarer de store medlemmene i vest mot å overkjøre naboene.

– Vårt hovedmål må være styrket gjensidig tillit og samhold blant de 27, sier han.

Tysklands statsminister Angela Merkel påpeker på sin side at ideen om samarbeid i flere hastigheter er nedfelt i EU-traktatene, og at det allerede finnes en rekke samarbeid i EU der bare noen medlemsland er med.

– Dette er en levd realitet, sier Merkel, som framhever Schengen og eurosonen som viktige eksempler.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sier han er overrasket over bekymringen. Han avviser at ideen om flere hastigheter skal danne grunnlaget for et nytt "jernteppe" mellom øst og vest.

– Det er en misforståelse, sier Juncker.

– Det handler ikke om å utestenge noen. Det er bare en måte å organisere seg på når noen ønsker å gjøre mer, sier han.

Diskusjonen om EUs framtid skal etter planen munne ut i en erklæring fra toppmøtet i Roma den 25. mars, der EU-lederne skal markere at det er 60 år siden Romatraktaten ble inngått. Parallelt med dette har EU-kommisjonen satt i gang en egen diskusjonsprosess som skal fortsette gjennom året.

Selve Romaerklæringen er ventet å bli rundt to sider lang. Den skal oppsummere kort hva EU har oppnådd så langt, hvilke politiske utfordringer EU står overfor, og hvor EU bør gå videre.

NTB har fått tilgang til et utkast som ble sirkulert før fredagens møte. Der bes medlemslandene om å trekke opp sine røde linjer og fortelle hvilke formuleringer de ikke kan akseptere.