dn.no gir her et sammendrag av Dagens Næringslivs avslørende reportasje. Den hele historien får du i DN Lørdag.
- Vi søker i første omgang om en utsettelse, og så søker vi videre om benådning.
Psykolog John Sandstrøm lener seg over skrivebordet.
- Dette skal jeg ha 15.000 kroner for. Det holder, med mindre vi skal ha med en psykiater eller noe. Da tar vi vanligvis 20.000 kroner. Ti til meg og ti til ham, ikke sant.
På den andre siden av bordet sitter «Christian Skau», som skal inn og sone en fengselsdom på ett og et halvt år. Han er villig til å gjøre hva som helst for å slippe. Det Sandstrøm ikke vet, er at «Christian Skau» i realiteten er journalist i Dagens Næringsliv. Ved å hilse fra en tidligere kriminell klient, har «Skau» kommet inn døra hos en psykolog som sier han kan trylle bort fengselsstraffen hans. Dette skjer 20. september i år.
- Ta med 20.000 kroner
Sandstrøm plukker opp telefonen og ringer et privat legesenter, og arrangerer møte med en lege, dr. Eivind Borna. Han trenger en henvisning.
Sandstrøm tar frem et hvitt ark og begynner å notere.
- Du sliter med angst, depresjoner, søvnproblemer, hodepine, konsentrasjonsvansker - og en annen ting - du ser ikke noen mening med livet. Punktum.
Basert på notatet skal Borna skrive en henvisning. Sandstrøm har kjent pasienten i 20 minutter. Prosessen er i gang.
- Jeg vil jo ha mest mulig trøkk bak søknaden, så jeg vil gjerne ha med psykiateren også, sier «Skau»
- Da tar du med 20.000 kroner, så dekker jeg ham. Psykiateren er tung. Han er rettspsykiater, og er en kapasitet.
- Det er for selve arbeidet, og den dagen du eventuelt får hele pakka, da kan du du komme med en eller annen bonus.
Nesten umulig å overprøve
Legeerklæringer fra en psykiater er nesten umulig å overprøve for politi, dommere, og fengselsdirektører. Resultatet er at stadig flere kriminelle kommer med papirer som anbefaler å utsette rettssaker, gi strafferabatter, utsette fengselssoning og gunstigere soningsforhold.
- Bensin på bålet
- Jeg har betalt Sandstrøm cirka 200.000 kontante kroner. For det skulle han ordne den beste soningen som var å oppdrive. I tillegg skulle han ordne masse korte permisjoner hvor jeg skulle gå til behandling hos ham.
Den atletiske mannen i 40-årene som møter DN i et besøksrom er en sentral skikkelse i ransmiljøet på Østlandet. Han kjenner John Sandstrøm meget godt.
- Han ordner alt bare du betaler. Utsettelse av rettssaker og korte permisjoner koster 20.000 kroner. Skal han holde deg på utsiden av murene, så svir det skikkelig i lomma. Da koster det hundretusenvis av kroner. Alltid cash. Viser du betalingsevne, er det som bensin på bålet. Da vil han bare ha mer, forteller han til DN.
Og fortsetter:
- Han kjenner folk i fengselet, og har gode kontakter i politiet og advokatmiljøet. Samtidig styrer han innsatte over til advokater som han samarbeider med. Først og fremst til Tor Erling Staff.
Betalte 100.000 kroner
- Sandstrøm sa han kunne hjelpe meg, men at jeg måtte betale. Jeg ga ham 50.000 kroner i kontanter for å ordne meg permisjon fra Vestre Slidre. Da permisjonen var over skulle han ha ytterligere 50.000 kroner for å forlenge den. Det gikk helt galt, jeg måtte møte hos fengselslegen, og endte opp på lukket avdeling i Oslo kretsfengsel, sier Helgesen.
I flere uker satt Helgesen på lukket avdeling. Men hjelpen var ikke langt unna. Helgesen ble flyttet ut av fengselet, og over i frigangssoning hos Frelsesarmeen i Oslo. Regien for overføringen hadde psykiater Pål Herlofsen.
Herlofsen skrev erklæringer for Jim Wolden
Wolden lider ifølge Herlofsen av redusert selvfølelse og selvtillit og mindreverdighetsopplevelse.
- Jim var aldri syk. Det måtte i tilfelle være fyllesyk, sier den tidligere vennen Kristian Helgesen, som blant annet var på Kypros sammen med Wolden i den mest «depressive» perioden.
Woldens advokat, John Christian Elden, sier det var Wolden som kom med sykemeldingene på eget initiativ.
- Virket han syk på deg?
- Jeg er ikke lege. Jeg måtte bare ta erklæringene han kom med til etterretning, sier Elden.
Tsunami-psykiateren
Den 5. desember 1995 ble en kjent kunsthandler og kunstner dømt til fengsel i tre år og seks måneder for voldtekt. I dommen går det frem at han voldtok sin utenlandske hushjelp gjentatte ganger. Voldtektene skjedde under trusel om å drepe henne hvis han ikke fikk det som han ville. Den første voldtekten var så grov at hushjelpen trengte legehjelp etterpå. Allerede dagen etter denne, tok kunsthandleren kontakt med sin gamle venn Pål Herlofsen og fortalte at han hadde problemer han trengte hjelp til å løse. Men ikke til seg selv. Han ville at Herlofsen skulle snakke med hushjelpen.
Deretter fortsatte kunsthandleren å voldta hushjelpen opptil et par ganger i uken i et halvt år fremover.
Psykiateren, Pål Herlofsen, er oberstløytnant og sjef ved Oslo Militære Legekontor. Men først og fremst er han en av Norges mest anerkjente og erfarne katastrofepsykiatere. Da tsunamien skyllet in over sør-øst Asia var det Herlofsen den norske regjeringen sendte ned i hui og hast. Ved siden av sjefsjobben på Akershus festning driver han privat praksis i Drammen. Han er en meget velkjent rettspsykiater som norske domstoler stadig støtter seg på. Også politiet i Drammen opplyser at de har brukt hans kompetanse.
Vil ha mer penger
«Christian Skau» er tilbake på John Sandstrøms kontor. Psykologen klukker lystig.
- Dette er jo glimrende. Dette åpner jo for det meste.
Dr. Bornas henvisning heter: «Langvarig periode med angst, depresjon. Behandlingstrengende. Henvises til behandling hos psykolog». Akkurat som Sandstrøm noterte. Inn og ut på ti minutter.
- Nå kan du lese denne, sier Sandstrøm, og skyver en håndskrevet telefaks over bordet.
Den er datert samme dag, og har brevhodet til Pål H. Herlofsen: «Vedrørende forespørsel om ny pasient. Tid og utgifter til omplassering vil beløpe seg høyere enn stipulert».
- Hva betyr dette? spør «Skau»
- Herlofsen foreslår at vi lager en deal, der vi skal følge opp d et vi kan. Og da betaler du 30.000 kroner, og den dagen du eventuelt slipper unna alt sammen, så betaler du 20.000 kroner til.
- Du skjønner, Herlofsen er stor sjef i militæret. En han jobbet med derfra gikk til de blåkledde, altså politiet, og der er det masse kontakt. Man kan ikke misbruke sånne ting, men man bruker det av og til, sier Sandstrøm.
Venn av politilegen
Den «blåkledde» Sandstrøm refererer til, er politilege Stein Ikdahl. Han leder politilegens kontor i Oslo og er medlem i Rettsmedisinsk kommisjon, som fører tilsyn med rettspsykiaternes virksomhet. Ikdahl er kanskje Norges største kapasitet på psykiatriske vurderinger rundt soningsdyktighet, soningsforhold og benådninger.
Kontakten mellom Ikdahl og Herlofsen er lett finne. Ikdahl ledet Forsvarets psykiatriske poliklinikk. Pål Herlofsen var sjefen hans
Vil bringe Staff på banen
Nå vil Sandstrøm også finne en ny advokat til «Skau».
- Vi velger helst en advokat som kan fronte dette, og da trenger vi en spydspiss, en som følger opp hvis det blir behov for litt hardkjøring. Da velger vi gjerne en vi samarbeider godt med. Så hvis det er greit for deg, så ringer jeg Staff og spør om han kan møte deg på lørdag. Så banker vi til. Ok?
Ingen undersøkelse, 8.500 kroner i lommen
En annen DN-journalist, under dekknavnet "Gøran Skog" oppsøker oberstløytnant, lege og psykiater Pål H. Herlofsen, med striper og to stjerner på skuldrene. Han hilser fort på den kriminelle «Gøran Skog», som er ute etter å slippe en seks måneder lange fengselsstraff.
- Jeg vil jo ha så lett soning som mulig, da - hvis jeg ikke kan slippe helt.
- Har du noen psykiatrisk sykehistorie?
- Nei, jeg har jo ikke det.
Nå gjelder det å komme i gang. Vanligvis bruker psykiatere tid på å snakke med sine pasienter. Herlofsen har fortsatt ikke gjort noe forsøk på å undersøke om «Skog» virkelig er syk.
Neste dag leverer Herlofsen varene. I legeerklæringen har «Gøran Skog» plutselig tatt en klinisk test som kalles MADRS. Den viser at han har en moderat depresjon. I tillegg er «Skogs» kone henvist til Distriktspsykiatrisk senter.
Ingenting av dette stemmer med virkeligheten, eller med det «Skog» har opplyst.
Herlofsen konkluderer med at «Skog» vil trenge psykiatrisk behandling, og anbefaler at han innsettes i åpen soning i Oslo.
Skog» drar frem seddelbunken og teller 8500 kroner over bordet.
- Jeg vil jo at du skal være fornøyd, sier han.
- He he. Greit det. Hyggelig, gliser Herlofsen.
- Jeg kunne kanskje fått fratrekk på skatten for dette, spør «Skog» i et dårlig skjult hint om kvittering.
- Det er mulig det - utgift til inntekts ervervelse, eller noe... Mulig det, men det smeller ikke her, ler han høyt, og stapper pengene i uniformslommen med venstre hånd.
Benådet voldtektsmann
I 2000 søkte den voldtektsdømte kunsthandleren om å bli benådet. Bakgrunnen var legeerklæringer omkring hans psykiske helse.
Kunsthandleren fikk hjelp til søknaden av sin nære venn og psykiater, Pål Herlofsen. Men Herlofsen er ekspert på katastrofepsykiatri, ikke benådninger. Han trengte bistand. Han oppsøkte psykolog John Sandstrøm, som opp gjennom årene hadde hjulpet en rekke klienter frem til benådning.
- Herlofsen tok kontakt med meg for å få råd om hvordan de skulle gå frem for å få til en benådning, sier Sandstrøm i dag.
Voldtektsmannen hadde allerede søkt en gang i 1998, men fått avslag av Justisdepartementet. Denne gangen lyktes de.
I Statsråd ble dommen på tre og et halvt års fengsel gjort betinget. Justisdepartementet fant at han var for syk til å sone. Han var til og med for syk til å bli behandlet på institusjon. 56-åringen trenger aldri å sitte i fengsel.
Benådningen er som vanlig hemmeligstemplet.
Justisdepartementet har tre ganger avslått DNs begjæringer om innsyn i benådningssaken.
- Føler at mitt navn er misbrukt
Politilege Stein Ikdahl blar i papirene. Han sitter i en lenestol på kontoret sitt på Grønland politistasjon i Oslo. Mappen som omhandler voldtektssaken er tynn. Den består av en fire siders erklæring fra Pål Herlofsen, og en påfølgende vurdering fra Ikdahl.
- Jeg konkludert med at han er soningsudyktig, men at det er forbigående. Det var i 1996, sier han.
- Vi har ikke hatt han her siden 1996. Og jeg må si jeg er meget forundret over at han ble benådet i det hele tatt.
Ikdahl tar fullstendig avstand fra at Herlofsens klienter skal ha fått noen spesiell behandling hos politilegen, og at hans navn kommer opp i denne saken.
- Nå føler jeg jo at mitt navn er misbrukt i en sammenheng jeg ikke kjenner.
Ikdahl blir også meget overrasket over å høre at Herlofsen og kunsthandleren var venner.
- Jeg må si jeg er meget forundret over at Herlofsen har skrevet erklæring for en personlig bekjent.
Ikdahl legger papirene på skrivebordet.
- Ville det hatt noe å si for din vurdering?
- Ja, selvsagt. Da ville jeg vært mye mer skeptisk. Jeg ville sett helt bort fra erklæringen fra Herlofsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.