Senatorer fra begge partier satte seg på bakbeina da Bush-administrasjonen igjen tryglet dem om å vedta en redningsplan for finanssystemet så snart som mulig.
Både finansminister Henry Paulson og sentralbanksjef Ben Bernanke advarer om fullt sammenbrudd med arbeidsløshet og tusener som mister sine hjem om ikke Kongressen snarest godtar krisepakken på 700 milliarder dollar.
Men mange senatorer spurte hvorfor finansfolkene som skapte kaoset skal reddes, mens vanlige amerikanere som mister hus og hjem eller ser verdien av boligene sine rase i bakken, skal sitte igjen med regningen.
– Det de har sendt oss, er ikke akseptabelt, sa lederen for Senatets bankkomité, demokraten Chris Dodd, etter en fem timer lang høring om planen tirsdag. Hans republikanske kollega Richard Shelby sa seg enig og lovte at Senatet ikke vil sette sitt stempel på planen uten videre.
Dystert bilde
Men både Paulson og Bernanke gjorde det klart for senatorene at uroen på finansmarkedet øker og truer hele økonomien om ikke tilliten snart gjenopprettes.
– Jeg deler raseriet som folk føler, og det er pinlig for USA. Det er mange som må dele på ansvaret for det som er skjedd, sa Paulson.
Men både han og Bernanke skisserte et dystert bilde om ikke bankene reddes. Lånemarkedet ville tørke inn og verken forbrukere eller næringslivet ville få låne penger lenger. Dermed ville verdens største økonomi stanse opp.
Han sa også at skattebetalerne allerede fanget og at det blir dyrere for alle om ikke krisepakken vedtas.
Markedet reagerte med uro på debatten. Etter å ha vært litt opp hele dagen, endte alle børsindeksene ned 1 til 2 prosent da det gikk opp for investorene at det er stor motstand og at det drøye lenge før en redningsplan blir vedtatt.
Viktige endringer
Ledende kongressfolk sier at de må bite i det sure eplet og at krisepakken til slutt blir vedtatt, men først etter at det er gjort viktige endringer i den.
Skepsisen mot det som vil bli den største offentlige intervensjonen i økonomien siden krakket i 1929, er stor på begge sider fra senatorer som står foran viktige valg i november.
Ytterst på høyresiden er motstanden ideologisk begrunnet. De er prinsipielt imot statlig intervensjon, mens venstresiden reagerer på at det er bankene som får hjelp uten at det skisseres noen ordninger for alle dem som står i fare for å miste sine hjem og sparepenger.
– Denne planen er ingen løsning. Dette er finans-sosialisme og uamerikansk, sa den konservative republikanske senatoren Jim Bunning fra Kentucky.
Enorm regning
Men de fleste på begge sider som innser alvoret og er innstilt på at det må gjennomføres en redningsaksjon, er bekymret for at det er skattebetalerne som ender opp med en enorm regning for de misligholdte lånene.
De går inn for å bygge kontrollmekanismer inn i planen som slik den nå foreligger, ville gitt finansministeren en enorm og eneveldig makt over økonomien.
I tillegg krever demokratene at planen inneholder ordninger for å beskytte dem som risikerer å miste sine hjem, og et øvre tak på lønningene til sjefer i bankene som blir reddet av det offentlige og avlastet for sine råtne lån.
Flere demokrater har også foreslått at staten overtar eierandeler i bankene den må redde som en måte å redusere kostnadene på. Men Paulson avviste ideen fordi han mente den ville gjøre bankene mindre villig til å delta.
Dersom alle de 700 milliardene blir brukt til å kjøpe opp råtne lån, vil det koste hver amerikaner 2.000 dollar. Om de 700 milliardene legges til de øvrige summene som er satt inn i finansmarkedet, kommer totalsummen opp i 15.000 dollar per husholdning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.