Den europeiske gjeldskrisen krevde sitt andre offer søndag kveld, da de europeiske finansministrene kom til enighet om Irlands ønske om en hjelpepakke i milliardklassen, skriver Financial Times mandag.

Redningspakken er ventet å være på 80-90 milliarder euro, nær 740 milliarder kroner. Pakken inkluderer også bidrag fra Storbritannia og Sverige, som ikke er medlem av eurosonen, ifølge kilder nær situasjonen.

Likevel kan det gå helt frem til slutten av november før partene blir helt enige om sluttbetingelsene knyttet til pakken.

Irland har strittet mot hjelp utenfra en god stund nå, og det er ikke tvil om at med en slik pakke kommer strenge krav til kutt.

Hindre smitte
Hovedproblemet i Irland ligger i irske banker. Problemene ble utløst av krakket i boligmarkedet og byggesektoren under finanskrisen, og førte til slutt til at den irske staten overtok kontrollen i de fleste av de største bankene.

Redningspakken er utløst av behovet for å redde de irske bankene, og hindre smitte til hele euroområdet.

- Irland må kutte raskt og dypt, sier den nederlandske finansministeren Jan Kees de Jager, til FT.

Starter forhandlingene
På en pressekonferanse i Dublin søndag bekreftet den irske statsministeren Brian Cowen at europeiske myndigheter har gått med på landets ønske om en redningspakke.

- En formell forhandlingsprosess begynner nå, og vil føre til en hjelp som vil utgjøre basisen i et program som vil forhandles frem av regjeringen, EU-kommisjonen og det internasjonale pengefondet IMF i samarbeid med den europeiske sentralbanken. Jeg forventer at avtalen vil bli sluttført snart, og innen de neste ukene.

Pakken kommer mest sannsynlig til å føre til økte skatter og mindre offentlige utgifter.

- Irske banker kommer til å bli betydelig mindre enn de har vært tidligere, slik at de gradvis kan bli tatt stå på sine egne ben igjen, sa Cowen.

- Rører ikke selskapsskatten
Cowen understreket at den mye omtalte selskapsskatten, ikke har kommet opp i løpet av diskusjonene.

Irland har en selskapsskatt på 12,5 prosent. Det er klart lavest i eurosonen, der de fleste landene opererer med en skattesats på rundt 30 prosent. Denne selskapsskatten har vært en nøkkel til å trekke utenlandske investeringer til landet - men er også svært upopulær i andre EU-land.

Irland er nå andre land i eurosonen som mottar hjelp fra eurosonen og IMF. Hellas var det første landet, som i mai fikk på plass en pakke på 110 milliarder euro.

Les flere saker fra DN.no om problemene i Irland her:

SØNDAG: - Bankene var et for stort problem for landet

FREDAG: - Må bli dratt etter håret for å endre skattepolitikk

TORSDAG : - Vi går inn i intensive diskusjoner

ONSDAG: - Dramaet er ikke over og Leder DN: Banksynder

TIRSDAG: Irland nærmere kriseløsning og Hardt press på Irland under krisemøte (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.