Utviklingen i boligmarkedet og i husholdningenes gjeld kan være en kime til ustabilitet i norsk økonomi på lengre sikt, påpeker sentralbanksjef Øystein Olsen.

Idag legger Norges Bak frem rapporten Finansiell stabilitet.

Der påpeker sentralbanken at bankenes utlånspraksis kan ha stor betydning både for utviklingen i boligpriser og i husholdningenes gjeldsopptak.

- En forsvarlig utlånspraksis er derfor av vesentlig betydning for finansiell stabilitet. En betydelig andel av boliglånene gis nå med høy belåningsgrad og utstrakt bruk av avdragsfrihet. Det gir grunn til bekymring, understreker Olsen.

Vil stramme inn på boliglån
Hovedstyret i Norges Bank er derfor positive til Finanstilsynets forslag til innstramninger i retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål.

I slutten av september foreslo Finanstilsynet å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad ved kjøp av bolig fra 90 til 85 prosent. Dersom forslaget blir vedtatt kan fremtidige boligkjøpere risikere et krav om å stille med 15 prosent av boligens verdi i egenkapital.

Les saken: Foreslår nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital

- På kort sikt er det grunn til å tro at innstrammingen i hovedsak vil dempe opplåningen til førstegangskjøpere. Basert på tidligere analyser av regulering av utlånspraksis vil de foreslåtte innstrammingene trolig ha en moderat effekt på husholdningenes låneopptak, ifølge Norges Bank.

En innstramming i kredittpraksisen vil kunne dempe husholdningenes gjeldsvekst, påpeker sentralbanken.

Hovedstyret peker samtidig på at en styrket innsats for å sikre etterlevelse vil være viktig for å fremme finansiell stabilitet.

- Manglende overholdelse av retningslinjene kan være et tegn på generelle svakheter i kredittvurderingen i bankene. Hovedstyret vil peke på muligheten for økte kapitalkrav gjennom Pilar II for banker som ikke etterlever retningslinjene, ifølge Olsen.

Les mer fra rapporten: Norske banker merker pengeskvisen

Venter god vekst i boligprisene
God vekst i husholdningenes inntekter, lav lånerente og positive forventninger til den økonomiske utviklingen trekkes frem som årsaker til den høye boligprisveksten i Norge de siste 15 årene.

I tillegg har det blitt bygget få boliger i forhold til befolkningsvekst og sentralisering de siste fire årene. I de større byene, hvor befolkningsveksten er høy, stiger boligprisene mye samtidig som tilgangen på nye boliger har vært begrenset de siste årene. Boligbyggingen har tatt seg opp i løpet av 2011, men det vil ta tid å ferdigstille de nye boligprosjektene, skriver Norges Bank i rapporten.

- Fremover venter vi fortsatt god vekst i boligprisene, men det er stor usikkerhet knyttet til prisutviklingen. Fører høy vekst i boligprisene til forventninger om videre vekst, kan det i seg selv bidra til at veksten tiltar, ifølge sentralbanken.

Dette mener banken vil kunne legge grunnlaget for at en fremtidig korreksjon i boligprisene kan bli kraftigere hvis forventningene til fortsatt oppgang snur.

- Får den finansielle uroen i EU-landene større konsekvenser for norsk økonomi enn vi nå ser for oss, kan veksten i boligprisene dempes raskere. På lengre sikt vil en gradvis økning i rentenivået og økt boligbygging trolig bidra til lavere boligprisvekst. Det reduserer faren for en betydelig korreksjon i boligprisene lenger frem i tid, ifølge Norges Bank.

Saken oppdateres(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.