I kveld samler hele Norges maktelite seg hos Norges Bank for å høre på årets viktigste tale: sentralbanksjefens årstale.
Talen brukes vanligvis for å gi sentralbanksjefen en mulighet for å snakke generelt om norsk økonomi, og inneholder ikke vanligvis konkrete signaler om rentesettingen.
Ifjor skapte sentralbanksjef Øystein Olsen imidlertid oppstandelse med sin årstale, med både rentesignaler og råd til regjeringen:
For det første tok han til orde for endring i handlingsregelen for bruk av oljepenger, et forslag statsministeren drepte i takk for maten-talen. Så kuttet han i renten noen uker senere, på tross av at han i talen hadde sagt at han ikke hadde noe ønske om å gjennomføre nye aggressive rentekutt bare for å få prisveksten raskt opp på målet igjen.
Les også: «Herregud for en dårlig kommunikasjon fra Norges Bank»
Ettersom Olsen kom såpass skakt ut ifjor med sin tale, mener sjeføkonom Erik Bruce i Nordea at han i år må droppe for sterke signaler.
- Han brente seg litt ifjor med å gi for mange signaler. Det er bedre å ikke gi noen signaler enn å gi feilaktige signaler, slik han gjorde ifjor, sier Bruce til DN.no.
Må prøve å forklare
Han mener Olsen må forsøke å forklare hvorfor sentralbanken på den ene siden holder renten lav, og på den andre kan komme til å anbefale strengere kapitalkrav overfor bankene.
- For å sette det litt på spissen: Hvorfor holde rentene lave og fyre opp under kredittveksten, og samtidig innføre krav som samtidig skal prøve å begrense den? Han bør prøve å forklare hvordan disse virkemidlene virker forskjellig og at de må avpasses mot hverandre, sier Bruce.
Han mener at det også vil være naturlig at Norges Bank gir sitt første råd om bruk av motsyklisk kapitalbuffer i bankene.
- Men jeg tror ikke han kommer til å si noe veldig konkret om de kommer til å anbefale et motsyklisk buffer nå. Det hører hjemme i rapporten som kommer i mars, sier Bruce.
Kan ikke ta ansvar alene
Sjeføkonom Knut Anton Mork og seniorøkonom Ida Wolden-Bache i Handelsbanken blir ikke overrasket om ett av temaene i årets tale er bankregulering etter finanskrisen.
- I så fall venter vi at sentralbanksjefen vil gi sin tilslutning til de kravene om kapitaldekning og likviditetssikring som Finansdepartementet og Finanstilsynet legger opp til.
De mener også at det han kan benytte sjansen til å si at pengepolitikken, det vil si rentesetting, ikke alene kan ta ansvaret for finansiell stabilitet og at reguleringsverktøy derfor er viktige.
- Kanskje han også vil ta med at en stabil og velfungerende finanssektor er en forutsetning for at pengepolitikken skal kunne fungere etter hensikten, skriver de to i morgenrapporten.
DN.no følger årstalen, og kommer med første sak klokken 18.00.
Les også:
Sjekk sentralbanksjefens karakterkort
«Herregud for en dårlig kommunikasjon fra Norges Bank» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.