Fredag publiserer det europeiske finanstilsynsorganet CEBS (The Committee of European Banking Supervisors) stresstestene av 91 europeiske banker.

Testene skal gi svaret på hvilke banker som vil tåle en ny finanskrise og hvilke som vil bli avhengig av ny kapital for å overleve et slikt scenario.

Mens syv nordiske banker er blant de 91 som er testet, er det ingen norske på listen.

Takket nei til norsk forespørsel
Det synes direktør i Finanstilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, er helt greit.

- Vi har ikke sett noe nasjonalt behov for at norske banker skulle være med på denne testen nå. At CEBS kom til samme konklusjon som oss, er ikke overraskende, sier han til DN.no.

Før sommeren tok Finanstilsynet likevel selv kontakt med den europeiske banktilsynskomiteen for å spørre om noen norske banker skulle være med i stresstestene.

CEBS fant ikke dette nødvendig.

Det er to viktige årsaker til at norske banker ikke var interessant nå:

- Det ene var at virkningene av krise for banker i Norge ville være beskjeden på Europa. Det er bare DnB Nor som har virksomhet i andre land og den er begrenset. Dersom DnB Nor hadde hatt vesentlig større markedsandeler eller virksomheter i andre land, ville EU sett behov for at også Norge var med, forteller Skogstad Aamo.

Finanstilsynsdirektøren understreker at det har vært kontakt med DnB Nor og at Norges desidert største bank ikke på noen måte ville motsette seg å være med på den europeiske stresstesten.

- Den andre grunnen var at norske banker har en ekstremt lav eksponering mot de såkalte Piigs-landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas (Greece) og Spania). Bare én prosent av balansen i norske banker er lån eller verdipapirer til disse landene, mens andre lands banker har opptil 10 og 20 ganger så stor eksponering påpeker Skogstad Aamo.

- Sagt med andre ord: EU mener at norske banker står stødig selv om Pigs-landene misligholder gjelden sin?

- Ja, det hadde ikke hatt noe å si for de norske bankene, mener Skogstad Aamo.

Norske banker testet for verre ting
At norske banker ikke er en del av de store omfattende stresstestene som Europa gjennomfører nå, betyr ikke at norske finansmyndigheter, eller de europeiske for den del, ikke har noen idé om hvordan det norske bankvesenet vil tåle en ny global og nasjonal finanskrise.

Norske banker utsettes nemlig jevnlig for nasjonale stresstester. Så sent som i mai i år gjennomførte Norges Bank en slik test. Og den testen var trolig tøffere enn det bankene i Europa blir utsatt for nå, tror Skogstad Aamo.

Detaljene i de europeiske stresstestene er strengt hemmelige frem til publiseringen av resulatene, men det har kommet ut opplysninger som tyder på at i hovedscenarioet er det blant annet lagt til grunn tre prosentpoeng dårligere utvikling i bruttonasjonalproduktet i Europa i forhold til prognosen for 2010-2011.

- I den stresstesten som ble gjennomført i mai la Norges Bank til grunn et veldig negativt økonomisk forløp for norsk økonomi, der bruttonasjoalproduktet var hele syv prosentpoeng lavere enn hovedfremskrivningen. Testen viste at selv da ville alle de norske bankene klare kapitalkravene, sier Finanstilsyns-direktøren.

Men også vi blir påvirket
En ting er å slå fast at norske banker vil tåle at grunnvollene rystes av en ny finanskrise. Noe annet er å si at de ikke vil påvirkes dersom murene raser rundt dem i Europa.

- I tilfelle en bankkrise i Europa vil lånekostnadene mellom bankene gå opp ytterligere. Avstanden mellom Norges Banks styringsrente og interbankrenten er allerede på 0,75 prosentpoeng mot 0,25 prosentpoeng som var de normale før finanskrisen.

- Det vil altså bankene tåle, men hvem får regningen?

- Det vil føre til oppjustering av norske utlånsrenter, særlig til næringslån. Men også boliglånskunder vil kunne merke det. Men ikke mer dramtisk enn at vi snakker om kvarte prosentpoeng, understreker han.

Håper å gjenopprette tilliten
EU har ikke lagt skjul på at motivet med stresstestene er å gjenopprette tilliten til bankevesenet i markedet. Tilsvarende stresstester i USA i fjor hadde nettopp denne effekten - og et lignende opplegg bidro til å rette opp kjølen under den store depresjonen på 1930-tallet.

Skogstad Aamo konstaterer at Europa satser alt på at stresstestene skal dokumentere hvor sikre de europeiske bankene er, snarere enn å avløre at ting faktisk er så ille som mange frykter.

- Det er typisk i så måte at Spania i siste omgang har meldt inn et stort antall banker som ønsket å være med på stresstestene, mange flere enn det strengt tatt var krav om. De har et stort behov for å tilbakevise den mistilliten som har oppstått. Det er også noe av grunnen til at norske banker ikke trenger å være med: Tilliten til dem er allerede god.

Dersom stresstestene skulle vise seg å avdekke at mange banker trenger store kapitaltilførsler for å unngå sammenbrudd ved en ny krise, noe som ikke kan utelukkes, er det mange finansfolk som får helgen ødelagt.

- Da vil det bli hektisk aktivitet i helgen for de landene og de bankene det dreier seg om, for å finne ny kapital.

Vis alle stillinger

Skogstad Aamo vet like lite om som resten av markedet siden Norge ikke er med. Han mener uansett at testene er helt nødvendige - selv om de skulle avsløre at ting står ille til.

- Den situasjonen vi har nå minner om det Franklin D. Roosevelt i sin tid sa: Det eneste vi har å frykte er frykten selv. Oppfatningen blant både myndigheter og analytikere er at mer viten er bedre enn ingen viten, sier Bjørn Skogstad Aamo.

Diskutér saken under.

Les også: Skal vise hvem som tåler en smell

<b>Tror nordiske banker vil styrkes av stresstest</b>

På innsiden: Stress fra Brussel (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.