Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken er tilstede på Handelshøyskolen BI, der han har holdt et innlegg i forbindelse med et seminar om såkalte kvantitative lettelser i USA.
USAs pengetrykking har ført til at Kina, som har sin valuta bundet til den amerikanske, er redd for kraftig prisvekst.
- Kineserne er redde for aktivabobler og inflasjonspress. Jeg er redd for en prisboble i oljemarkedet, sier Mork.
Oljeprisen har steget markert denne høsten, og kryper stadig nærmere 100 dollar fatet igjen. I juli ble et fat nordsjøolje med levering måneden etter handlet til rundt 75 dollar fatet, mens den i dag handles til nesten 93 dollar fatet.
Nordsjøoljen nådde dette nivået også i mai i år, mens den amerikanske oljeprisen, WTI, nå er på sitt høyeste nivå på rundt to år.
Sjeføkonom Mork frykter at man kan stå overfor en boble oljemarkedet, der oljeprisen sendes kraftig opp.
- Jeg vil si at det er en risiko for oljeprissjokk, sier Mork til DN.no.
To oljeprissjokk
I historien har vi to oljeprissjokk. Oljeprissjokkene i 1973 og 1979, som ga et plutselig og drastisk hopp i oljeprisen, førte til to kriser i verdensøkonomien.
Det første sjokken var de arabiske statenes svar på USAs og Vestens støtte til Yom Kippur-krigen. Landene reduserte oljeproduksjonen dramatisk, og all eksport til USA og Nederland ble stanset. Oljeprisen firedoblet seg, til rundt seks dollar fatet.
Det andre oljeprissjokket kom på grunn av den iranske revolusjonen i 1979. Oljeprisene steg til 23 dollar fatet, og toppet seg på 34 dollar fatet. Denne gangen var ikke motivet politisk, men et resultat av nervøsitet og usikkerhet.
- Skal oppover
Oljeprisen har denne høsten klatret i takt med at USA har rullet ut kvantitative lettelser for å stimulere økonomien.
Senest søndag sa sentralbanksjef Ben Bernanke at den amerikanske sentralbanken kan komme til å bevilge enda mer enn de 600 milliarder dollarene til kjøp av statsobligasjoner. Det gir forventninger om ytterligere dollarsvekkelse, som sender investorene over i råvarer.
- En forventet virkning er at aktivapriser skal drives oppover. Vi har allerede sett virkningen på endel råmaterialer, og spesielt i metaller som gull, sølv og kobber, så hvorfor ikke olje, spør Mork.
Tirsdag stiger gullprisene nær nye rekordnivået. Gullprisen har steget mer enn 50 dollar per unse på seks dager, til godt over 1.400 dollar per unse.
Også sølvprisen har nådd nye rekordnivåer denne uken, og steg til over 30 dollar per unse for første gang siden 1980-tallet.
- Som analyker prøver jeg å forberede meg, og vi har jo erf#229er med oljeprissjokk har skapt problemer i verdensøkonomien. Jeg har selv bidratt med endel til den internasjonale forskningen på det området, så det er en naturlig risiko å advare mot, sier Mork.
Krever 150 dollar fatet
Sjeføkonomen har i lang tid drevet forskning på oljeprissjokk, og har skrevet flere rapporter om det. Han frykter hva som vil skje dersom oljeprisen virkelig skyter fart, og bensinprisene plutselig skulle stige en hel dollar til fire dollar per gallon, slik det skjedde sommeren 2008.
- Det krever kanskje en oljepris på 150 dollar per fat, sier Mork og legger til:
- Et slikt oljeprissjokk ville ikke vært særlig hyggelig for amerikanerne nå.
Les også:
Frykt for oljeprissjokk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.