Biler tillegges mange menneskelige egenskaper: De er bråkete, brautende, drikkfeldige og ergo har de sjel. Dessuten lukter de ille. Ja, er det rart jeg elsker dem?
Men det er ikke like lett å fatte hvorfor bildesignerne nå plutselig omtaler barna sine som «sexy». Det forslitte ordet burde jo forlengst ha vært avskiltet, men i stedet er det blitt standardutstyr i bilmerkenes pressemeldinger. Alvorlig talt: Folk er sexy, men biler? Selv dyr omtales helst ikke som sexy med mindre de er blitt til kåper.
Glamourmodeller. Det at enkelte bilmerker ikke går av veien for litt selvskryt, er knapt lenger noen turn off. Reklame er forlengst en sjargong som er utilsiktet komisk.
Da er det mer interessant at også Volvo hiver seg på trenden. For nå har den ferske og driftige designsjefen, Steve Mattin, også satt i gang å mase om disse sexgreiene.
Jeg har aldri hatt problemer med at Volvo lenge var kysk. Designen var klok, nøysom, moderat, pietistisk. 240 var en suksess så lenge selvpining var en del av den skandinaviske levemåten. Göteborg-søm betydde bilmote med verdens minste utringning. Volvodesign ble til slutt en parodi på seg selv før Peter Horbury tok rattet i 1992 og oppfant merkets design på nytt. Det vil si at briten valgte å begrave de sosialdemokratiske 140-, 240- og 740-seriene og i stedet vende blikket mot glamourmodeller som Amazon og P1800. Og i 2000 fikk vi se resultatet. Da kjøpte Volvo reklameplass foran nesen på sexy parfymemerker på Sunset Boulevard i West Hollywood. Budskapet var «Revolvolution». Bildet demonstrerte den nye Volvoens yppige og svulmende former.
Se bildeserie:
Femme fatale. Nå, ni år senere, fornyes Volvos viktigste modell, . Steve Mattin beskriver nykomlingen som en «sexy blanding av lek og sensualitet». Den langstrakte linjeføringen følger opp den meget flørtende og vellykkede designen til C30 og XC60.
Elegant, sofistikert og vakker? Nei, helst ikke. Utseendet skal åpenbart ikke skape trivsel langs landeveien, men trøbbel for konkurrentene. Den er en slags svensk femme fatale, en rullende Anita Ekberg. Og denne konseptutgaven er i sitt ytre ganske lik produksjonsversjonen. Spesielt gjelder dette de kvinnelige, seksuelt betonte colaflaskeformene langs sidene. Dette designgrepet er mer amerikansk vulgært og vidunderlig enn kontrollert à la Audi A5. Steve Mattin lykkes også i å minne oss på halefinnene til nevnte P1800, Volvos peneste datter.
Smellvakker. Når vi snur oss etter nye S60 på gaten om litt over et år, kommer vi til å synes hun er smellvakker. Eneste turn off er den fjollete midtkonsollen i glass signert Orrefors (har Volvo glemt sikkerheten?), samt lyktehusene som aper formen til noe så gammelmannsaktig som vikingskip.
Med sin nye, sexy stemme risikerer Volvo å tape det klassiske imaget som sivil tanks. Sikker og sexy går ikke nødvendigvis godt sammen. Det er forståelig at designsjef Steve Mattin er nysgjerrig på hva som finnes der ute. Selvfølgelig kan han gjøre ansatte ved Volvo-fabrikkene arbeidsløse, men om Volvo sikrer seg med stram design kan hele merket ende på en bilkirkegård.
Alltid cool. Den gradvise overgangen til et mer vampete image vil muligens gjøre at radisjonelle Volvo-kunder midlertidig vil lukeparkere kjøpstankene. Samtidig vil mange nye bli fristet, folk som lever i platoniske ekteskap med Audi, BMW og Mercedes.
«Sexy» er uansett en slapp designbrief. Og det er lett å kjøre seg vill for Volvos formgivere. For eksempel er det å klemme takbuen nesten vannrett det minst originale grepet du kan gjøre. Og hva var galt med den rette frontruten til 240?
Volvo er fortsatt blant bilindustriens få virkelig sterke merkevarer. Men for både folk og biler er det forskjell på å være ustudert sexy og det å ha blitt sexy ved et uhell. Selv et Troll kan være sexy på sin måte. Mens Volvo alltid vil være cool.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.