Shippingtopp Morten Arntzen står foran et hav av dresskledte menn på et luksushotell ved Central Park.
Shippingfolk fra hele kloden har valfartet til Marine Moneys årlige konferanse i verdensmetropolen.
Men rederne som egentlig styrer sjøfarten om dagen, glimrer med sitt fravær. De holder til et kvartal unna.
– Park Avenue-pengene, sier Arntzen med et nikk i retning av den kjente finansgaten.
På rekordtid er anonyme hedgefond, private oppkjøpsfond og andre finansielle aktører blitt den største enkeltinvestoren i shipping.
Redere uten ansikt
Den tradisjonsrike næringen, drevet i hundreår av langsiktige, personlige relasjoner mellom redere og banker, ofte gjennom tykt og tynt, er i endring.
Norskamerikaneren, som ledet rederiet OSG i en årrekke, anslår at private oppkjøpsfond har investert 180 milliarder kroner i næringen de siste tre årene.
California-baserte Oaktree Capital har alene satset 30 milliarder kroner. Det gjør oppkjøpsfondet til den største og viktigste enkeltaktøren i shipping, ifølge bransjeavisen Trade Winds.
– Det er masse penger som vil finne avkastning, og shipping egner seg godt. Det er mulig å legge inn virkelig store beløp, det er et likvid marked, og utsiktene er gode blant annet på grunn av skiferrevolusjonen i Nord-Amerika. Mange tror det bare kan gå en vei. Men som vi vet av bitter erfaring: Det gjør det sjelden i shipping, sier Arntzen.
Det er den voldsomme ordreoppbyggingen som skremmer shippingfolkene.
Tilgangen på billig kapital har ført til en kraftig kontrahering av nye skip. Flere av bestillingene er drevet frem av meglerhus snarere enn redere, som ser muligheter for å selge andeler til investorer idet fraktrater og skipsverdier er på vei opp igjen.
Investeringsbanken Goldman Sachs anslår at det skal leveres skip for over 650 milliarder kroner bare i år. Boomen vil fortsette neste år, ifølge en presentasjon på konferansen denne uken.
Rederne John Fredriksen og Niels G. Stolt-Nielsen har tidligere advart mot følgene. Morten Arntzen deler langt på vei deres bekymringer.
– Jeg tror vi kunne kontrahert mindre innen stortank og produkttank. Innenfor vlcc (very large crude carrier, store råoljetankskip, red.anm.) kommer det bøttevis med båter i 2014 og 2015. Det kan bli problematisk, sier han.
«Vi trenger penger
Shipping har vært i trøbbel etter finanskrisen, med regelrett krise innenfor flere sektorer.
Mens shippingbanker forsøker å hjelpe sine rederforbindelser gjennom problemene, har de rene finansielle aktørene ofte en annen tilnærming.
Mange søker «exit» etter et visst antall år eller når en viss avkastning er oppnådd. Det reiser flere spørsmål, både med tanke på hvilken utholdenhet de vil ha i dårlige tider, hva de vil gjøre når avkastningen ikke lenger er eksepsjonell, og hvem som skal kjøpe skipene når de vil selge.
Arntzen, som selv gikk fra banksektoren til OSG, sier bankene er både løsningen og problemet.
– Jeg tror veldig mye avhenger av om bankene kommer tilbake. Vi har ikke hatt et likvid annenhåndsmarked for skip på flere år. Det gjør det vanskelig for pe-selskapene å komme seg ut. Vi må få bankene tilbake før det blir ordentlig oppgang. Vi trenger penger, sier Arntzen.
Les også:
Bevisjakt hos meglerkjemper
Mediesky investor gikk på en smell i 2012 - nå håver han inn igjen
Skal få Opel opp av sumpen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.