Bjørn M. Wiggen gikk av på dagen som konsernsjef i Orkla 30. april. Styreleder Stein Erik Hagen la ikke skjul på at hovedårsaken til at han måtte gå var uenighet mellom styret og Wiggen om arbeidsform.

I løpet av én uke ble to av toppene i Orkla fjernet. Først fikk konsernsjefen sparken. Deretter gikk merkevaresjef Torkild Nordberg av.

Begge ble varslet om sin avgang gjennom mediene.

- Brutaliseringen er priset inn i lederlønningene. Dette er aksjeselskapenes logikk i sin åpenhet. Lederen har ansvar for resultatene og får godt betalt for å prestere. Men hvis han ikke leverer den avkastningen eierne forventer, har de rett til å bytte ham ut når de finner det hensiktsmessig - uten mulighet for diskusjon. Det er bare sånn det er. Men om det er klokt, det er en annen ting, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI til DN.no.

- Det er tøft på toppen, derfor får man høye lønninger, solide bonuser og mulighet til fallskjerm for å sitte der. Risikoen er at man når som helst kan bli bedt om å fratre. Det kan fort bli en brå slutt, legger han til.

- Dette har mer med makt enn ledelse å gjøre, understreker han - og nevner at Telenor-styreleder Harald Norviks avgang er et eksempel på noe av det samme.

 

Skuffet over å måtte gå
Bjørn M. Wiggen selv la ikke skjul på at han var veldig skuffet over å måtte gå:

- Det er styrets ansvar og privilegium å velge konsernsjef og å velge å gjøre tingene på den måten de ønsker. Spillereglene forholder jeg meg til, men jeg er skuffet, sa han til DN.no 30. april.

- Som sagt: Jeg er veldig skuffet over at jeg ikke fikk anledning til å levere på den strategien som ble lagt for syv-åtte måneder siden. I min periode har vi solgt Elkem og Borregaard-skogene. Vi har endret strategien og med utbyttet som er vedtatt, har vi betalt ti milliarder kroner tilbake til aksjonærene. Jeg hadde selvsagt håpet på å få anledning til å levere på den strategien, sa han videre.

- Ikke ferdig som toppleder
- Det er ikke slik at Bjørn M. Wiggen er uthengt som en udugelig leder, det er en misforståelse. Han har bare ikke aksjonærene bak seg og greide ikke å få fred i styret. Wiggen passet ikke inn i det politiske spillet til de mektige investorene som styrer Orkla - derfor måtte han ut og erstattes av en annen, sier Arnulf.

Men selv om Wiggen er ferdig i Orkla, er han ikke ferdig som toppleder, tror han.

company: ork

- Nei, det tror jeg ikke. Tall viser at hele 50 prosent av topplederne på verdensbasis ufrivillig må gå fra jobben sin. Og denne prosentandelen er økende, forteller han.

- Dette påvirkes litt av den økonomiske krisen, men i mange tilfeller er det vanskelig for eierne å gjøre seg opp en mening om det er markedsforholdene eller personen på toppen som har skylden for at et selskap leverer dårlige resultater, sier Jan Ketil Arnulf.

Strategisk maktvurdering
Uansett har bedrifter en tendens til å "resirkulere" ledere, peker han på.

- Selv om en toppleder må gå fra ett selskap, hentes han gjerne inn til topp-posisjoner i andre selskaper. For selv om Wiggen ikke passet inn i det politiske spillet i Orkla, kan han fint passe inn i det politiske spillet i andre organisasjoner. Slik jeg ser det, var det ingen kompetansevurdering som lå til grunn for Wiggens avgang, sier BI-forskeren.

- Det var mer et uttrykk for en strategisk maktvurdering, noe vi har sett mer og mer av siden slutten av 1980-tallet. Den tankemodellen eierne ønsker seg er uforenlig med topplederen, som agerer basert på andre valg. Han dekker ikke eiernes behov og kan dermed ikke bli sittende. Det er ikke et spørsmål om lederen utfører godt nok håndverk, det handler i stedet om at lederen utfører håndverket på feil måte ut fra eiernes forventninger, forklarer han.

Ifølge Orklas årsrapport er det slik at hvis «en ansatt i konsernledelsen, ved gjensidig forståelse av hensyn til selskapets beste, bringer ansettelsesforholdet til opphør, vil vedkommende motta lønn og avtalefestede ytelser i inntil 12 måneder utover oppsigelsestiden. 75 prosent av inntekt fra eventuell annen fast stilling i perioden kommer til fradrag.»

Wiggen hadde i 2011 en årslønn på 5,67 millioner kroner, pluss en bonus på snaut 1,2 millioner kroner. På toppen av dette kom naturalytelser på rundt 190.000 kroner og pensjonsytelser på 1,5 millioner kroner.

Les også: Wiggen ville ikke spille andrefiolin i Orkla

- Orkla tåler ikke store krumspring nå (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.