Ifølge Ungdata tror tre av fire i ungdomsskole og videregående skole de vil bli lykkelige videre i livet, og hele 45 prosent sier at de ikke tror de noen gang vil bli arbeidsledig.
– Jeg syns dette er veldig hyggelig, og sannsynligvis har de et korrekt syn på framtiden. Det kan selvsagt skje dramatiske ting som vil endre livet i Norge, både på grunn av klimaendringer og økonomi, men ut fra hvordan vi har det nå, er nok ikke forventningene urealistiske, sier psykolog Peder Kjøs til NTB.
Troen på god økonomi er også der. 87 prosent av ungdommene tror de vil eie sin egen bolig i framtiden. Bare 1 prosent svarer nei på dette.
– Hvis du sjekker hvor mange på for eksempel 45 år som eier egen bolig, er det omtrent like mange, påpeker Kjøs.
Tall fra MACROBUTTON Statistisk sentralbyrå viser at ni av ti i alderen 36 til 66 år eier egen bolig. Blant yngre voksne er andelen langt lavere, og den har sunket de siste tiårene.
Godt vant
De unge tilbringer i økende grad fritid hjemme, med god og gratis tilgang på digital underholdning. Norske boliger er blitt større, så de fleste tenåringer har eget rom, og mange disponerer kjeller- eller loftstue til samvær med venner. Foreldrenes inntekt finansierer i dag en mye høyere levestandard enn for 15-20 år siden.
Så mange som sju av ti unge er «svært fornøyd» med foreldrene sine, og de aller fleste opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen.
– Foreldre har ikke lenger den autoritære og utmeldte rollen, de er tettere på og mer interesserte enn noen gang. Jeg tror voksne er bedre foreldre nå enn før, sier Kjøs.
Psykologen påpeker at foreldre må finne balansen når det gjelde å ruste barna til å stå på egne bein:
– En god forelder passer på at utfordringene barna får er store nok til å vokse på, ikke så store at de knekker dem og ikke så små at barna blir bortskjemt.
Kvartlivskrise
Kjøs tror foreldre bidrar til at barna får høye forventninger til hvor bekvemt livet blir, men at det er en levestandard som kan bli vanskelig å opprettholde når man flytter hjemmefra.
Tall fra Ipsos MMI for DNB viser at nærmere en halv million unge mellom 20 og 30 år sier de er blakke, noen ofte, andre sjeldnere. Når de mangler penger, er det svært få som sier de sparer, venter, kutter forbruket eller jobber ekstra. Blant studentene sier to av tre at de låner av familien og fire av ti at de bruker kredittkort. Blant unge i jobb sier omtrent halvparten at de ville lånt av familien eller brukt kredittkort.
– Det er ikke akkurat noe nytt å låne av mamma og pappa, særlig ikke hvis man vet at de har god råd, men det er skremmende at så mange tyr til kredittkort, sier Kjøs.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener det er tabubelagt å vise at man ikke har råd:
– Vi snakker ikke om det, i frykt for at de rundt oss skal se på oss som «mislykket». Selv om man er ung og kanskje student, ligger det en slags forventning der fra omgivelsene om å ha mer kontroll. Unge sammenligner seg også mye med andre. Sosiale medier blir ofte brukt som referansepunkt og er med på å forsterke følelsen av å ikke strekke til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.