– Vi har nok en annen mentalitet her i Irland, sier 20-åringen Pat de Brún i studentforeningen på University College Dublin (UCD) til NTB.

Denne uka har det vært landsomfattende streiker og gatekamper i Hellas på grunn av regjeringens innstrammingstiltak. Også i Spania og Frankrike har det vært kjempedemonstrasjoner det siste halvåret.

Men bortsett fra en demonstrasjon i Dublin i november har irene holdt seg borte fra gatene.

Vant til fattigdom

– Det er ikke så lett å si hvorfor. Det kan være forskjellig politisk kultur og nasjonalt temperament. Noen sier årsaken er at vi var fattige i så mange år og rike kun i noen få. Det er dette vi er mest vant til, sier Ben Tonra, professor ved UCD.

Pat de Brún mener irene for lett tar på seg skylden for ting.

– Det burde vel ikke være sånn, men samtidig er det en sympatisk egenskap. Vi protesterer ikke så mye. Vi aksepterer krisen, og vi skal komme oss gjennom den, sier han.

Mange sinte
– Vi skjønte ingenting av de franske demonstrasjonene mot å heve pensjonsalderen til 62 år. Da vår ble hevet fra 65 år til 66, var det ingen protester. Levealderen er høyere enn før, og da virker det fornuftig å jobbe lenger, sier 20-åringen.

Men selv om irene ikke strømmer ut i gatene, er mange sinte over betingelsene for milliardlånet fra EU.

– Folk er sinte, og de er redde. Og det kommer de til å vise det når de går til valgurnene fredag.

Høyere rente
Meningsmålingene viser at regjeringspartiet Fianna Fáil kommer til å gjøre et historisk dårlig valg, og at valgvinneren blir Fine Gael.

Irene reagerer spesielt kraftig på rentene de betaler på EU-lånet, og at den er høyere enn på milliardene fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Dagens rente på 5,85 prosent er lavere enn hva regjeringen måtte ut med før krisepakken, men høyere enn de 3–4 prosentene EU betaler for pengene.

– Sparker oss
– De sparker oss mens vi ligger nede, sier Tonra.

– Vi skylder ikke på andre og vet at hovedansvaret er vårt. Men samtidig er det et stort sinne og undring over at EU ikke tar et delansvar for den dårlige reguleringen av bankene, legger han til.

Mange mener også at Irland mer enn å bli reddet av lånet på 67,5 milliarder euro, i virkeligheten sa ja til å redde tyske og franske investorer.

– Folk er sinte for at ingen av eierne av de europeiske bankene som lånte ut penger til irske banker, må ta noe av tapet, forklarer professor Tonra.

Økt EU-skepsis?

Vis alle stillinger

Sinnet over betingelsene på milliardlånet har likevel ennå ikke ført til en generelt mer negativ holdningen til EU, mener Ben Tonra. Men både han og Pat de Brún tror faren fortsatt er til stede.

Opposisjonslederen og den ventede vinneren av valget fredag, Enda Kenny fra partiet Fine Gael, har lovet at han vil forsøke å reforhandle betingelsene på lånepakken. Men det er usikkert om han klarer det. Han vil bli møtt med krav, særlig fra Tyskland, om å heve den svært lave selskapsskatten, noe som er tabu i Irland.

– Dersom vi blir tvunget til å øke selskapsskatten, vil det bli kraftige protester. Det blir sett på som vår mulighet til vekst og til å betale tilbake lånet, sier Pat de Brún på universitetet UCD.

Les også: Kraftige sammenstøt i Hellas (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.